Fjoråret begynte på mange måter med blanke ark. Tre nye journalister var på plass i redaksjonen, og det var dermed over ett helt år siden vi hadde vært fulltallige sist.
Et særtrekk ved 2023 var at lokalpolitikk aldri er blitt lest så godt som i 2023. Kanskje ikke så rart heller. Bygdas befolkning er normalt sett vant til at politiske prosesser i kjølvannet av en valgkamp forløper uten nevneverdig dramatikk i Vennesla.
I år utartet valget seg til et drama uten like. Først så det ut til at Eivind Drivenes (Sp) hadde klart å vippe Nils Olav Larsen (KrF) ut av ordførerstolen. Men Larsen klarte til slutt å bite seg fast i fire nye år. Øverst på listen av våre mest leste saker ligger nettopp noen av årets valgsaker.
Valget og dønningene i etterkant markerte også starten på en rekke nysatsinger for oss i Vennesla Tidende. For første gang lagde vi en valgdebattsending i form av en flerkameraproduksjon. Vi streamet også live fra pressekonferansen der det ble annonsert at KrF, FrP og Høyre til slutt hadde funnet tonen og dermed kunne overta den politiske makta.
Fakta om Vennesla Tidende:
Samlet opplag:
Utgiversted: Vennesla kommune
Daglige lesere totalt:
Daglige lesere på nett:
Daglige lesere på mobil:
Papirutgave: Tirsdag og Fredag
Redaksjonelle årsverk: 4
Antall sider produsert: 1980
Fordeling redaksjonelt stoff/annonser: 75/25
Antall lederartikler: 14
Antall kommentarer: 3
Antall leserinnlegg på nett: 119
Antall refuserte leserinnlegg: 2
Antall gjestekommentarer: 0
Antall kronikker: 4
Mål og prioriteringer
Et av målene våre i fjor var å bruke flere digitale verktøy og i større grad utnytte potensialet som ligger i digital historiefortelling. Det har resultert i større bruk av både levende bilder og lyd i våre saker. I tillegg er nå alle journalistene i VT blitt dronesertifiserte – hvilket bokstavelig talt gjør at vi kan presentere sakene våre i fugleperspektiv når det er hensiktsmessig. I 2024 har vi en ambisjon om å videreforedle det vi har startet på. I tillegg er målet å eksperimentere litt med podkast. Dette for å identifisere om vi kan nå flere og kanskje nye lesergrupper.
I bakhodet for alt vi gjør ligger hele tiden tanken om å skape mest mulig unikt, lokalt innhold som engasjerer og begeistrer våre lesere. Samtidig skal vi også være først ute med store og små hendelser i lokalsamfunnet vi skriver for.
Denne målsettingen understreker også vårt mål om å bli venndølers klare førstevalg som lokal nyhetsdestinasjon. En naturlig konsekvens er at vi sikter mot å bli nettstedet med størst digital dekning i Vennesla kommune. Vi har et stykke igjen her, men har store ambisjoner om å ta et stort jafs av den digitale dekningskaka i 2024.
Avisens samfunnsrolle
Flere saker har skapt stort engasjement hos våre lesere i 2023. Vi har klart å sette lokal dagsorden med flere av dem.
Serien av artikler om «Ronda» og rånekultur i de øvre bygder er blitt lagt merke til langt utover bygdas grenser. En av sakene ble også hedret med en pressepris.
Har fått nok av trakassering og sjikane – vil flytte fra bygda
Artikler som omhandler gruppen av ungdommer under den kriminelle lavalder må også trekkes fram. Ungdommene tyranniserte lokalsamfunnet, skapte frykt og uro med sin totalt uakseptable atferd.
Begge disse temaene ble raskt en snakkis rundt mange middagsbord, men ble også satt på den politiske dagsorden og ble raskt også prioritert av lokale myndigheter.
Mor til utagerende ungdom: – Ikke tro at ikke vi gjør noe
I tillegg samarbeidet vi også med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) om en lengre artikkelserie som omhandlet den store plastkrisen – om hvordan vi håndterer plastavfall i Norge og Europa. Vi knyttet lokale saker til problemstillingen som dukket opp i kjølvannet av denne artikkelserien.
For en såpass liten redaksjon er det utfordrende å grave i kontroversielle og tunge temaer. Det krever harde prioriteringer. Men det er ikke desto mindre viktig at vi som lokalavis setter dagsorden på denne måten.
Priser
Vennesla Tidende og journalistene Andreas Iveland og Morten Klaussen mottok hederlig omtale for beste lokalsak i under utdelingene av Sørlandets pressepris. Det fikk de for saken «Har fått nok av trakassering og sjikane – vil flytte fra bygda»
Journalistfaglig utvikling
Gjennom PMsør-skolen er det blitt holdt flere kurs og foredrag som ansatte i Vennesla Tidende har deltatt på. I regi av redaksjonsklubben har flere vært på samlinger hvor de er blitt faglig oppdatert på klubbarbeid. Også en av VTs ansatte har holdt kurs i en annen PMsør-redaksjon om effektiv og hensiktsmessig bruk av drone i redaksjonelt arbeid.
Ellers så har vi flere ukentlige evalueringsmøter. Her blir innsikt og analyse tillagt stor vekt. Verktøyene vi har til rådighet på dette feltet danner et grunnlag for den fortløpende evalueringen og prioriteringen vi legger til grunn for det redaksjonelle arbeidet. Lesetid, unike brukere, sidevisninger, artikkelvisninger og abonnementssalg er noen viktige parametere og spiller en viktig rolle for de redaksjonelle valgene vi gjør.
I 2024 innfører vi også to årlige redaksjonelle medarbeidersamtaler. Dette er individuelle samtaler med fokus på digitale prestasjoner og forbedringspunkter med tanke på digital journalistikk.
For oss handler det hele veien om å prioritere riktig for å nå de digitale målene vi har satt oss. Vi er nok ikke alltid like enige i redaksjonen om hvordan vi skal nå målet, men vi er veldig enige om å nå målet. Derfor har vi stor takhøyde for å ta de viktige diskusjonene som driver oss fremover. Derfor holder vi også noen workshops i året der vi tar en fot i bakken. Her vurderer vi om vi bør justere den redaksjonelle kursen vi har staket ut og ser om de redaksjonelle prioriteringene vi gjør gir resultater.
Etikk
Vennesla Tidende ble i 2023 ikke klaget inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU).
Kilder
Mangfold setter vi høyt på dagsorden, både når det gjelder kjønn og alder. Vi etterstreber spesielt å bytte ut noen av de gråhårede mennene med kvinner og yngre stemmer.
En viktig målgruppe for oss er venndøler mellom 30 og 40 år. Vi har også som mål å bruke flere kilder i barne- og ungdomsmiljøet. Vi forsøker hele tiden å skape en bevissthet omkring bruk av kilder innenfor disse aldersgruppene.
Næringsliv er et viktig satsingsområde for oss. Vi har en lav terskel for å skrive om skobutikken som bygger om, frisøren på Hægeland som utvider staben eller klesforretningen som bytter lokaler. Ikke bare er det stoff som blir godt lest, men viser at Vennesla Tidende også heier på den kvinnedominerte delen av næringslivet.
Næringsliv er også en viktig innfallsport til mange gode historier. Bak tilsynelatende tørre regnskapstall ligger det ofte mange gode historier og interessante mennesker. Næringslivssaker er den seksjonen som blir lest best hos oss.
Mest leste saker
Dette er noen av våre mest leste saker i 2023:
Hus brant ned til grunnen på Moseidmoen – politiet undersøker tips om bruk av fyrverkeri
Mor til utagerende ungdom: – Ikke tro at ikke vi gjør noe
Valpen Rino er funnet
Har fått nok av trakassering og sjikane – vil flytte fra bygda
Må vaske bort spyttklyser, piss og avføring fra tak og vegger
Åpner ny butikk i Vennesla: – Lokalene er perfekt
Ferdig som bygdas ordfører: – Jeg var nok ikke helt forberedt på det utfallet
Erlend og Gunnar fikk demens i ung alder: – Må ikke grave seg ned i det tunge
Vennesla før og nå: Se hvor mye som har endret seg i sentrum
Åpner ny fabrikk i Vennesla: – Kan skape enorme ringvirkninger
Bilder og historier som gjorde inntrykk på oss
Redaksjonen i Vennesla Tidende har samlet sammen noen av bildene med tilhørende artikler som gjorde inntrykk på oss i året som er gått.
Både store begivenheter eller bare hverdagshendelser gjør inntrykk på oss som jobber i lokalavisredaksjonen. Her har vi fire som jobber i Vennesla Tidende samlet sammen noen av det som begeistret eller beveget oss mest i 2023.
– Trodde vel at det aldri skulle bli noe av
Krevende grunnforhold fører til ytterligere forsinkelser
– Dette er fantastisk bra jobba
Ber NVE om hjelp: – Det er frustrerende, irriterende og trist
Fra nybegynner til landslagsplass på ett år: – Han er beintøff!
Fant tre kattunger i gjenteipet pappeske. Ved siden av sto kattemora og skrek
– Håper den blir stående i mange generasjoner
Stolt over engasjement rundt deledagen: – Det er et stort lag rundt barna i bygda
Gikk til Gaustatoppen som 90-åring: – Da jeg mistet kona ble naturen spesielt viktig
Lurte storlaksen med eget triks: – Den var veldig sprek
I et halvt århundre har Birte hjulpet venndøler på farten – snart trer hun av
Endelig fikk kompisene begynne i første klasse: – Vi er spente
Gir seg etter 41 år: – Kommer til å savne pasientene
Mest likt og kommentert i 2023
For Vennesla Tidende er det viktig også å være synlig i sosiale medier. Det skaper ofte stort engasjement og tips til nye saker og vinklinger.
Det blir ofte synlig i kommentarfelt og antall klikk på reaksjons-knappen på vår Facebook-side. Her uttrykker noen av våre 9.400 følgere sinne, glede eller andre følelser.
At våre lesere reagerer på det vi legger ut i sosial medier, setter vi stor pris på. Det kan gi oss i redaksjonene en pekepinn på om det vi lager av stoff engasjerer. I tillegg er det som regel også veldig hyggelig for intervjuobjektene våre å få slike umiddelbare tilbakemeldinger.
Vi har laget to lister med noen av sakene som har fått flest likerklikk og kommentarer på Facebook i 2023.
Flest likerklikk
615 – Fikk årets kulturpris: «Hun har et varmt hjerte for hjembygda si på så mange områder»
470 – Mener ordføreren bør be om unnskyldning: – Det har blitt gjort en urett mot innbyggerne i Vennesla
454 – Holder stand tross helseutfordringer – solgte komper for 1,2 millioner i fjor
341 – Nå er Graslia-parken snart ferdig restaurert: – En fantastisk følelse
303 – I et halvt århundre har Birte hjulpet venndøler på farten – snart trer hun av
246 – Ønsker å etablere mattilbud for rusavhengige i Vennesla
237 – Rekordår for frisør: – Jeg bryr meg veldig lite om tall
186 – Reiste med nødhjelp til Ukraina: – Vi var ikke redde, men det setter livet i perspektiv
181 – Startet som hobby: – Gøy når folk man ikke kjenner tar kontakt
Flest kommentarer
123 – Selvbetjente kasser er en suksess, men noen sverger til gamle løsninger
49 – Har levert gardiner til Maria Mena, Sophie Elise og Else Kåss Furuseth
39 – Gir seg etter 35 år
Spørsmål fra Polaris-stiftelsen
1. Redaktørens ansvar og plikter er fundamentet for pressens rolle i samfunnet. Redaktøransvaret er også lovfestet. Hva mener du er dine viktigste oppgaver som redaktør? Nevn kort tre punkter.
Redaktørplakaten er et viktig styringsverktøy og er derfor naturlig å ta utgangspunkt i.
En redaktør skal ivareta ytringsfriheten, pressefriheten og informasjonsfriheten. Gjennom sin redaktørgjerning skal redaktøren arbeide for frie mediers demokratiske rolle og det som etter hans/hennes mening tjener samfunnet.
Redaktøren skal ivareta anonymitetsretten og kildevernet. Redaktøren skal fremme fri informasjonsformidling, og en åpen, redelig og sannhetssøkende journalistikk.
Redaktøren har også et ansvar for å fremelske det som er positivt i lokalsamfunn. Dette på en slik måte at det at det kan ha en samfunnsbyggende effekt, skape stolthet og identitet.
2. De redaktørstyrte mediene er avhengig av tillit og troverdighet, og de må derfor verne om sin uavhengighet og integritet. Samtidig er de fleste journalister og redaktører samfunnsengasjerte mennesker. Hvilken policy har dere for medarbeideres engasjement på sosiale medier? Er det fritt fram for å uttrykke egne synspunkter og meninger om aktuelle og kontroversielle spørsmål?
I utgangspunktet er det fritt fram for våre journalister. På den annen side har journalistene en klar rolleforståelse. Vi har ingen nedskreven policy, men er bevisste på at atferd både fysisk, muntlig og skriftlig på «privaten» kan påvirke tillit, troverdighet og integritet som utøvende journalist.
3. Stadig mer stoff – både tekst og bilder – skapes av, eller har sitt opphav i, kunstig intelligens (KI). Hvordan påvirkes grunnleggende journalistiske prinsipper som kildekritikk, faktakontroll og åpenhet av KI? Hvordan kan vi sikre oss mot skjulte agendaer, unøyaktigheter og løgn generert av KI?
Debatten om bruk av KI-genererte bilder og tekst har rast en stund allerede, og den kommer nok til å fortsette i 2024. KI blir kanskje mediebransjens største endring noensinne. Det gir både noen utfordringer, men også mange muligheter.
Hvordan påvirkes grunnleggende journalistiske prinsipper som kildekritikk, faktakontroll og åpenhet av KI?
Når det gjelder kildekritikk og faktakontroll handler det i stor grad om hvem avsenderen er og dens troverdighet. Foreløpig har vi ingen klare rutiner for hva, hvordan og når vi skal gå avsenderen etter i sømmene.
Det finnes imidlertid flere digitale verktøy som rimelig raskt kan avsløre om en tekst, et bilde, et tips eller en henvendelse er troverdig. I tillegg er det jo også lov å bruke sunn fornuft.
Helt åpenbart bør temaer rundt KI settes høyt på agendaen i alle mediehus. Og det bør kunne utarbeides noen felles retningslinjer og rutiner for nettopp å avsløre skjulte agendaer, unøyaktigheter og løgn generert av KI.
KI gir imidlertid også noen muligheter med tanke på effektivisering, og kan bidra til mer volum og kvalitet. Det kan igjen frigjøre mer tid for redaksjonen til tyngre og dagsordensettende journalistikk og viktig kildepleie.