Folk i Øvrebø kjenner seg kneblet av rånemiljøet. Nå vil flere ta et oppgjør med det de kaller en ukultur.
– Dette har gått for langt. Altfor langt.
Slik beskriver en person rånekulturen i Øvrebø ovenfor lokalavisen.
Helt siden mai har VT prøvd å få tak i folk fra bygda som kan snakke om villmannskjøringen det stadig kommer meldinger om.
Men selv under full anonymitet, er det få som vil fortelle.
Enkelte er så lei av å leve med det de opplever som en ukultur i bygda at de ikke orker å snakke med avisen, selv under full anonymitet.
Flere frykter også hevnaksjoner fra miljøet knyttet til Ronda, som arrangeres hver natt til 17. mai i Øvrebø.
De avisen har fått snakke med, forteller at de har blitt sjikanert og trakassert hvis de har sagt fra om at råningen har gått over en grense.
Represaliene har dreid seg om alt fra høylytt råning like utenfor husveggen, til spinning i private tun, fyrverkeriskyting og hærverk på eiendommer.
– Dette river i stykker bygda, sier én som etter å ha tenkt seg nøye om har valgt å prate med avisen.
Frykter Øvrebø blir et sted der ingen vil bo
Tre av de som har sagt ja til å la seg intervjue om saken, har bedt om full anonymitet fordi de har fått nok av trakasseringen fra rånemiljøet i bygda. Derfor velger avisen å omtale dem som «Per», «Ingrid», og «Jan».
De ønsker ikke å gå i detalj på hva slags represalier de har blitt utsatt for, slik at de kan bli gjenkjent. Samtidig vil de at miljøet stilles til ansvar.
En av dem har allerede bestemt seg for å flytte fra bygda. De to andre vurderer det samme. Alle forteller at livskvalitet og familieliv er kraftig påvirket av ukulturen.
– Man blir veldig sliten, spesielt når det er råning dag etter dag etter dag. Noen har støyisolert husene for å få ned lydnivået. Man blir ofte liggende våken og tenke «hva skjer egentlig i natt?». Det er en manglende respekt for andres liv og eiendom, sier «Jan».
Den siste uken har det blitt meldt om flere tilfeller av råning i Øvrebø.
– Hadde det bare vært natt til 17. mai, men det skjer hele året – både i helgedager og ukedager, sier «Jan».
VT har forsøkt å komme i kontakt med personer tilknyttet Ronda. Lokalavisen har fått prate med en som ikke kjører selv lenger, men som fortsatt er tett på miljøet.
Vedkommende er kjent med at enkelte i miljøet har vært involvert i såkalte hevnaksjoner, men tar selv avstand fra dette.
– Det fører ikke noe godt med seg. Det blir som en ond sirkel, sier mannen som VT har kalt «Lukas».
– Det ligger flere kilo med gummi fra ødelagte dekk i grøftekanten. Jeg synes det er rart at ingen miljøbevisste politikere tar tak i den enorme forurensingen, sier «Jan».
Tror Ronda snart kan være historie
«Lukas» mener også at Ronda som arrangement vil kunne dø ut om få år.
– For min del tenker jeg at det ville vært synd å miste et slikt arrangement. Men jeg tror færre gidder å sette i stand en bil fordi det har blitt så mye kaos pluss at mange er misfornøyd med kjøringen, sier «Lukas» og viser til årets 17. mai feiring i Øvrebø.
– Måten politiet gikk ut på i forkant førte bare til at arrangementet ble flyttet, og man fikk kjøring i 17. mai-toget, fortsetter han.
– Hva burde blitt gjort annerledes mener du?
– Før hadde vi større grad av dialog med politiet og kommunen. Politiet hadde telefonnummeret vårt og kunne ringe og be oss flytte oss hvis de fikk støyklage. Samtidig var de der med en gang hvis noe skjedde. Dialogen gjorde at vi ble villige til å strekke oss ganske langt for å samarbeide. Jeg savner litt mer dialog med myndigheter som politi og kommune, sier «Lukas».
Samtidig har han forståelse for at politiet må slå ned på lovbrudd.
Reagerer på råning i 17.mai-toget: - Respekterer ikke andre
Opplever at det ikke tas tak i
Flere av de VT har vært i kontakt peker på at ukulturen har eksistert i bygda i flere tiår, like lenge som Ronda har vært et fenomen.
«Per», «Ingrid» og «Jan» stiller seg undrende til hvorfor slike tilstander har fått lov til å få fotfeste i bygda og lovbrudd har blitt sett gjennom fingrene med.
– Jeg tror dette fortsetter fordi ingen stilles til ansvar, og fordi det ikke får konsekvenser, sier «Ingrid».
– Det jeg kanskje er mest skuffet over er at politiet ikke griper inn, selv om folk melder fra. Alle anmeldelser blir henlagt til tross for sterke bevis. Ingen ting skjer. Resultatet er at politiet ikke håndhever lovverket, sier «Jan» oppgitt.
Som eksempel trekker han fram at ingen ble tatt etter råningen i årets 17. mai-tog i Øvrebø.
– Hva tror dere konsekvensen kan bli hvis dette ikke tas tak i snart?
– Etter hvert vil det svi i lommeboka til kommunen når flere forlater bygda, samtidig som færre vil flytte til Øvrebø. Da mister kommunen skatteytere, og det påvirker hele lokalsamfunnet. De tilbudene som finnes i dag kan forsvinne, sier «Per».
De frykter også at frustrasjonen skal bli så høy at det oppstår konfrontasjoner mellom folk i bygda og Ronda-miljøet.
Har fått flere titalls meldinger i juli
Politistasjonssjef Frode Forslund ved Vennesla og Iveland politistasjon, forteller at politiet har registrert et titalls meldinger om råning, råkjøring og støy i Øvrebø i juli.
– Det kan virke som om antallet meldinger fra dette området har gått litt opp i det siste, skriver Forslund i en mail til VT.
Videre forteller han at meldingene stort sett har kommet i tidsrom der andre oppdrag har høyere prioritet.
– Jeg har stor forståelse for frustrasjon blant innbyggere som blir utsatt for langvarig støy, og ikke minst de som blir utsatt for trakassering. Det er viktig å presisere at bilførere som kjører uforsvarlig, har høy fart, sladder og lignende, kan bli anmeldt. De risikerer også bøteleggelse og inndragning av førerretten, forteller Forslund.
For at politiet skal kunne slå ned på råning, skriver Forslund at de er avhengig av bevis.
– Bevis kan komme av at politiet selv observerer hendelsen, eller at vi får presentert andre bevis som for eksempel video eller vitneobservasjoner. Noen ganger er heller ikke dette nok. Dette er ikke alltid lett å formidle ut. Det er ofte publikum mener at de har gode beviser i en sak, som senere viser seg å ikke være nok bevis til en reaksjon. Beviskravet er strengt i straffesaker, forklarer Forslund.
Forteller at speidere varsler hvis politiet kommer
Noen av de VT har snakket med sier at rånerne har egne speidere som varsler hvis politiet kommer.
– Da kan det være stille en time eller to, før det pån igjen, sier «Per» oppgitt.
– Det er ikke interessen for å spinne og kjøre som ligger i bunn. Her er det katt og mus leken som er gøy, der de får politiet til å rykke ut og kommer unna med det, sier «Jan».
Forslund skriver at politiet må være til rett sted til rett tid, kanskje også uten at fører er klar over det, for å ta noen «på fersken» for råning.
– Hvis det er riktig som det hevdes her, og som for øvrig vi også har hørt tidligere, at speidere varsler når politiet kommer, sier det seg selv at det er utfordrende, skriver Forslund.
– Når det er sagt, ønsker også politiet å få bedret situasjonen i Øvrebø. Vi kommer til å jobbe forebyggende og snakke med kommunen. Vi skal samarbeide med UP og Statens vegvesen. Vi kommer til å foreta kontroller, både synlig og mindre synlig. Å jobbe med kulturendring er en langsiktig jobb. Men vi har ikke gitt opp, fortsetter han.
Du kan lese hele svaret til politistasjonssjefen i bunnen av saken.
– Kort og greit hærverk
Denne uken valgte Bjarne Stølen å skrive et leserinnlegg om problematikken. I tillegg til å beskrive hvordan bygdefolk føler seg kneblet, trekker han blant annet fram forsøplingen som følger i kjølvannet av kjøringen.
– Nylig fikk vi ny asfalt gjennom Skarpengland. Den er allerede spunnet på slik at veimerkingen blir slitt, sier «Ingrid».
– Kort og greit dreier det seg om hærverk. Hvorfor skal kommunen investere noe i Øvrebø når alt blir ødelagt, spør «Jan».
– Det er rart at heller ingen politikere tar tak i dette. Nå ser det ikke ut flere steder i bygda. Det ligger flere kilo med gummi fra ødelagte dekk i grøftekanten. Jeg synes det er rart at ingen miljøbevisste politikere tar tak i den enorme forurensingen, sier «Jan».
Også «Lukas» i rånemiljøet registrerer at det ligger mye dekkrester i grøftekanten langs bygdeveiene.
– Da vi kjørte var vi nøye på å rydde opp dekkrester og slik, selv om vi ikke fikk med oss de aller minste gummirestene. Den som ikke var med på rydding fikk ikke kjøre neste år, forklarer «Lukas».
Flere av de VT har pratet med trekker også fram sikkerhetsaspektet ved at det foregår hyppig råning på veiene.
– En jeg kjenner synes det er ubehagelig å kjøre på kveldstid. Man vet aldri hvem man kan få i fronten. Vi har også sett at ungdom står rundt bilene som sladder, eller sitter på panseret til biler som står parkert rundt. Hva skjer hvis en av bilene plutselig får tak, spør «Jan».
– Det som skjer nå er ikke sunt, sier en av de VT har snakket med.
– Må ta et oppgjør med trakasseringen
VT har også intervjuet en fjerde person anonymt. Han trekker også fram frykten for at noe skal skje.
– Det hadde vært forferdelig hvis noen skulle komme ut for en ulykke. Da vil noen kunne sitte igjen som skadet, mens andre kanskje blir gjeldsslaver for livet, sier vedkommende som avisen har valgt å kalle «Aksel».
Han mener rånekulturen gir Øvrebø et dårlig rykte.
– Hvis man tok ei rundspørring tror jeg de fleste i bygda vil være negative til råningen. Det er en kultur som må brytes ned, sier «Aksel».
– Har du noen tanker om hva som kunne vært en slags løsning?
– Jeg tror det kunne funket hvis de som driver med denne kjøringen laget en plass på et avsides sted der de kunne rase fra seg uten å forstyrre andre, sier «Aksel».
«Lukas», som står nært rånemiljøet, tror det er vanskelig å få til.
– De forsøkte i Lillesand, men det området ble sperret av. Skulle det blitt noe av måtte det være en asfaltert plass med støyskjerming rundt. All kjøring måtte ha vært på eget ansvar, og ikke vært på den som eier plassen. Så langt har man ikke fått til noe slikt i Norge, mener han.
– Jeg tror folk kunne snakket mer sammen, og at man da hadde fått mer forståelse for begge sider av saken, fortsetter «Lukas».
«Per», «Ingrid» og «Jan» mener det går an å dyrke bilinteressen uten at det skjer i et rånemiljø som driver hærverk.
– Vi har også en lidenskap for bil og motor. Det er om å gjøre å skape et sunt miljø for ungdommen i bygda, og mange sitter på stor kompetanse om bil som man kunne dyrket fram. Men det som skjer nå er ikke sunt, sier «Per».
– Det er denne trakasseringen vi må ta et oppgjør med, avslutter han.