Jeg hadde egentlig bestemt meg for ikke å skrive mer om Øvrebø og den såkalte råninga. Men etter vanvittig kjøring og søvnløse netter endret jeg mening. Jeg tåler lyd og kan gjerne akseptere at folk har en fest med høy musikk. Det som holder meg våken er at det i bygda finnes folk som tar loven i egen hånd – og får lov til å holde på med det.

Jeg fikk mange reaksjoner etter forrige innlegg. Takk fra mange; fortellinger som sa meg at dette er alvor. Det dreier seg ikke om «sjenanse» som politiet kalte det i avisen, men om langt dypere problematikk. Her er noe av det jeg fikk høre:

«Det ser ikke ut i denne bygda! Mens andre bygder pynter med blomster, må vi år etter år se svidd gummi og rester av bildekk» « Vi tør ikke si fra, for da kommer det hevnaksjon» « Det ser ut som Jesus er med på alt i denne bygda» « Terror!» « Jeg har gitt opp. Det nytter ikke si fra.» « Det er ikke ungdommen som er problemet, det er de voksnes holdninger.»

Det er mange mennesker i Øvrebø som må finne seg i mye. Og i mine øyne er det verste at folk knebles, at de er redd hevnaksjoner. Da er bunnen av samfunnsmoral nådd. Vi ringte politiet natt til tirsdag. De hadde ikke kapasitet. De måtte konsentrere seg om det som gjaldt liv og helse. Men – det er et paradoks for meg at folk kan få herje rundt i bygda i årevis. Hærverk ble slik kjøring karakterisert som av politiet et annet sted.

Noen må slå hull på verkebyllen. Dette kan ikke bagatelliseres eller kalles tradisjon. Jeg har tenkt på det helt siden jeg kom til Øvrebø for snart 40 år siden. Og etter hver 17. mai har jeg kjørt forbi Homstean og tenkt; dette må de altså leve med her i sommer!

Det er helt klart at det går ut over bygdas rykte. Folk både fra byen og lenger oppe i Setesdal kommenterer. En av sambygdingene jeg snakket med sa at han ikke ville anbefale folk å flytte til bygda. Det er trist! Det som kunne vært ei av de vakreste bygdene på Sørlandet.

Jeg er lei, og håper at vi snart kan få ei bygd der vi alle vil tenke på vår nestes beste.