Bygda vår.

Ja, det er et vanskelig tema, og jeg var lenge i tvil om jeg skulle si noe. Men – jeg bestemte meg da jeg var på gudstjeneste søndag.

Vi, familien, kom til Øvrebø for godt over 30 år siden. Vi har blitt glad i bygda og de som bor her. Øvrebø er ei naturskjønn bygd, i mine øyne den vakreste delen av Vennesla kommune. Dette er utgangspunktet for mine skriverier. Jeg ønsker bare det gode for bygda.

Natt til 17. mai stoppet politiet ulovlig kjøring, den såkalte «Ronda». Vi var bortreist på nasjonaldagen, men så ganske fort at noe var skjedd da vi kom hjem. Veien der 17.mai toget går fra skolen til butikken var svart. Krysset utenfor butikken var svart, og de som kjørte hadde også tatt en tur opp i byggefeltet der vi bor.

Og - da vi kom inn til kirken søndag, var plassen så tilgriset av gummi og søl at vi valgte å parkere et sted der vi kom oss ut av bilen uten å dra med oss dritten inn i kirkerommet.

Dette har vi levd med i alle år. Jeg er pensjonist, og skal vel klare noen år til. Men – er det slik vi vil ha det?

Kjøringen er ulovlig og farlig. Skal vi legitimere ulovligheter? Vi ønsker vel å være en del av rettsstaten? Vi ønsker vel ikke anarki, at noen skal ta seg til rette som de finner det for godt?

Og så et lite hjertesukk fra den pensjonerte organisten. Plassen utenfor kirka. Så mange ganger har brudepar gått til kirke fra en gummisvart parkeringsplass. Alt for mange ganger har sørgende parkert bilene sine i et svart, trist område foran kirken. Alt for mange ganger har stivpynta dåpsfolk og gudstjenestedeltakere måtte se samme triste syn - og mange ganger har tilreisende undret seg over mangelen på respekt for kirkestedet. Jeg skulle ønske at det var annerledes! Vi har vel i utgangspunktet Sørlandets fineste kirketomt!

En gruppe er satt ned for å lage et koselig møtested foran butikken, "Møteplass Skarpengland bygdesenter". Det blir et fånyttes arbeid hvis vi ikke som bygd følger opp. Er vi interessert i å gjøre det vakkert og trivelig i bygda? Det vil gjøre en stor forskjell for trivsel og miljø.

Teksten ble først publisert i sosiale medier, og er gjengitt med tillatelse fra Bjarne Stølen.