– Det er fælt! Det er en stadig påminnelse om at det kanskje kan skje noe. Det gjør det vanskeligere for oss å komme videre, sier moren til Andrea Nor, Carina Gimre Nor.

I en leilighet på Moseidmoen sitter Andrea fornøyd på morens fang etter en dag i barnehagen. Nysgjerrig følger hun med mens mamma finner fram minner fra en fødselshistorie utenom det vanlige. Lite vitner om at Andrea er født så mye for tidlig at bare dager skilte liv og død.

Som førstegangsmor visste ikke Carina hva hun hadde i vente. Med to ultralyder i sykehusets regi, som viste at Andrea lå langt nede i mors mage, valgte hun å bestille en privat ultralyd.

Å ikke få helseforsikring føles som en stadig påminnelse om at noe kan være galt med barnet, selv om alle helsesjekker tilsier det motsatte, ifølge mamma Carina. Foto: Marianne Furuberg

– De utførte innvendig ultralyd, og oppdaget at jeg i uke 22 + 6 dager hadde tre centimeters åpning, forteller Carina.

Et fullverdig svangerskap regnes å vare mellom 37 og 42 uker. Grensen for når et barn regnes som levedyktig ved for tidlig fødsel er uke 23, ifølge Helsenorge.

Traumatisk opplevelse

Carina ble sendt rett til Rikshospitalet i Oslo, hvor alle tiltak ble gjort for å den lille jenta inni mors mage så lenge som mulig.

– Det gikk ti dager før hun kom. Det var en utrolig traumatisk opplevelse for vi visste ikke om hun kom til å overleve. Man går fra å glede seg til å bli foreldre, til å leve i frykt for å miste noe man egentlig aldri hadde, forteller Carina.

Carina måtte alltid ha på munnbind og briller når de var sammen med Andrea på grunn av faren for smitte av covid-19. Foto: Marianne Furuberg
Den lille nyfødtlua er altfor liten til Andrea i dag, men vitner om en tøff start på livet. Foto: Marianne Furuberg

Med en fødselsvekt på 672 gram og en lengde på 31 centimeter møtte Andrea verden. En verden i ubalanse på grunn av korona, i oktober 2021 var det fortsatt strenge smittevernstiltak. Særlig på helseinstitusjoner.

– Jeg og mannen min fikk ikke lov til å være sammen med henne samtidig, og vi måtte alltid ha på maske og briller. Det gikk en og en halv måned før noen kunne si til oss at Andrea kom til å klare seg, forteller hun.

– Etter 19 dager fikk vi lov til å holde henne. Hun kunne ligge i hånda, og når hun lå på brystet var det som å holde en fugleunge, minnes moren.

Får ikke helseforsikring

Etter to måneders sykehusopphold i Oslo ble familien overført til Kristiansand sykehus. Andrea i helikopter, foreldrene i bil etter. Der ventet to nye måneder på sykehus. Først etter fire måneder fikk den lille familien komme hjem til leiligheten i Vennesla. En dag før ordinær termindato.

Carina beskriver det å holde Andrea på brystet som å holde en fugleunge. Først halvannen måned etter fødselen ville helsepersonellet si at Andrea kom til å overleve. Foto: Marianne Furuberg

Ifølge If Forsikring er halvparten av norske barn forsikret, og andelen vokser. For Carina var det aldri noen tvil om at hennes barn skulle ha forsikring. Men det viste seg å være utfordrende.

– Jeg hadde hørt at det kunne være vanskelig for premature barn å få helseforsikring, men jeg tenkte at det måtte finnes noen som tilbyr det. Men etter å ha forsøkt hos utallige forsikringsselskap har vi skjønt at det er umulig, sier hun.

Som svar fra forsikringsselskapene får hun at Andrea ikke får helseforsikring på grunn av for lav fødselsvekt. Carina har fått beskjed om at hun kan søke om helseforsikring på nytt når Andrea fyller fire år, og at det da gjøres en ny vurdering. Frem til da er hun i såkalt karantene.

Les hva Finans Norge svarer lenger ned i artikkelen.

Vondt og vanskelig

For Carina oppleves det som en stadig påminnelse om at Andrea kan være syk. Til tross for at alle helseundersøkelser viser at Andrea er som andre barn, sett bort ifra en lungesykdom (BDP) som de aller fleste premature utvikler.

Andrea og moren Carina leker på gulvet i stua. Andrea er som alle andre barn, og synes klosser er spennende. Foto: Marianne Furuberg

– Den kan sammenlignes med astma og er noe hun kommer til å vokse av seg. Jeg tenker at forsikringsselskapene heller kan ta høyde for de risikoene som premature barn har, og ikke dekke den type sykdom, eller kreve høyere forsikringspremie. Jeg hadde gladelig betalt mer for å kunnet få helseforsikring til Andrea, sier hun og legger til:

– Andrea har like liten eller stor risiko som andre barn for å utvikle alvorlige sykdommer som kreft. Forskjellen er at hun ikke får forsikring. Det er vanskelig å tenke på at hun ikke har samme rettigheter som andre barn fordi hun er født for tidlig, sier hun.

Carina skjønner for at forsikringsselskapene er redde for å tape penger ved å tilby helseforsikring til for tidlig fødte.

– Men det er veldig ekkelt å tenke på at det er det som er årsaken til at vårt barn ikke kan få helseforsikring. Andrea har allerede kjempet sitt livs kamp, sier hun.

Foreldrene til Andrea har skrevet dagbok fra oppholdet på sykehus. Konsekvent har de fokusert på det positive slik at Andrea kan lese om sine første levemåneder med glede. Foto: Marianne Furuberg

Tilbakevendende problem

Daglig leder i Prematurforeningen, Hege Andersson Nordhus, forteller at foreningen ved flere anledninger har vært opptatt av forsikringsspørsmålet for premature barn.

– I 2016 var vi i kontakt med Finans Norge etter flere henvendelser til oss om vanskeligheten for å få forsikring for premature barn. Vi fikk informasjon om at forsikringsselskapene kunne være medlem av NHV (nemnda for helsevurdering) som hadde utarbeidet retningslinjene for helsevurdering som forsikringsselskapene legger til grunn når de vurderer å gi forsikring, sier hun.

Hege Andersson Nordhus i Prematurforeningen forteller at problemer med forsikring til premature barn er et tilbakevendende problem. Foto: Pressefoto/Tom Kirkemo

NHV er sammensatt av både forsikringsfaglige representanter og leger. Prematurforeningen fikk innblikk i hva retningslinjene inneholdt, og ga ønske om at den skulle revideres.

– Det er med bakgrunn i at vi mener det har skjedd mye positivt innen nyfødtmedisin, som har påvirket premature barn positivt, forklarer hun.

I 2022 var igjen Prematurforeningen i kontakt med Finans Norge og fikk da vite at retningslinjene for helsevurdering ble revidert i 2019.

– Vi ga da Finans Norge et forslag om å gi forsikring til premature med begrensninger, eller at forsikringen koster mer i tiden de er satt i karantene. Vi synes det er trist at premature opplever å bli utelatt fra å få forsikring i sine første leveår. I det store og hele er den en forholdsvis liten gruppe det er snakk om, rundt ti prosent av alle som blir født hvert år. Samtidig oppfordrer vi familier som opplever å ikke få forsikret sine barn å spare penger for eksempel i fond, sier hun.

Pålagt å vurdere risikoen til barnet

VT har vært i kontakt med Finans Norge som er tilknyttet Nemnda for Helsevurdering. De forklarer at forsikringsselskapene er pålagt å vurdere risikoen til barnet som skal forsikres.

– Forsikringsselskapene støtter seg blant annet til Helsedirektoratets faglige vurderinger og har i tillegg valgt å ta utgangspunkt i Verdens helseorganisasjons definisjon av lav fødselsvekt, det vil si under 2500 gram når de vurderer tidlig fødte, skriver kommunikasjonssjef i Finans Norge, Stine Neverdal, i en e-post til VT.

– Siden de ulike eventuelle komplikasjonene viser seg ved ulike aldre avventer forsikringsselskapene resultatene av 2- og 4- års kontrollene ved helsestasjon, eller for de mest premature barna til skolestart, fortsetter hun.

Ikke avslag, men utsettelse

Neverdal sier at dette betyr at det som kanskje oppfattes som et avslag kun er en utsettelse.

Kommunikasjonssjef i Finans Norge, Stine Neverdal, forteller at forsikringsselskapene er pliktig til å vurdere helsen til barna. Foto: CF Wesenberg /pressefoto Finans Norge

– Hvis barnet etter utsettelsesperioden får forsikring med reservasjon er heller ikke denne endelig, men kan søkes slettet etter noen år, forklarer hun.

– Hvorfor kan ikke forsikringsselskapene kreve en høyere forsikringspremie, eventuelt velge at forsikringen ikke dekker de sykdommene som premature barn er utsatt for å få?

– Barneforsikring er standardiserte, komplekse produkter. Dette i kombinasjon med de mange mulige helsemessige komplikasjoner som kan forekomme hos premature barn, gjør det vanskelig å avgrense. Eventuelle unntak (reservasjoner) vil måtte bli svært omfattende, og være vanskelig å håndtere rettferdig i oppgjørssaker, svarer Neverdal.

Ifølge Finans Norge er det det enkelte forsikringsselskap som bestemmer hvilke forsikringsprodukter de ønsker å ha, samt priser.

– Retningslinjene er rådgivende, det er det enkelte selskap som avgjør utfra opplysninger i hver enkelt sak, skriver hun.