19% av ungdommene våre har psykiske plager. Vi i Vennesla ligger høyere enn Kristiansand og landsgjennomsnittet på psykisk uhelse.

Vi har i Vennesla 26% som lever i utenforskap, altså utenfor skole eller arbeid.

Vi i Vennesla er kjempegode på tiltak. Når noen sliter har vi fantastiske tilbud i det offentlige, lag og foreninger, og frivillige som gjør en fantastisk jobb. Så ja, Vennesla er suverene til å reparere. Men kanskje vi må øke innsatsen på forebygging?

I tidlig alder melder helsestasjon og barnehage at de kan se barns utfordringer allerede der. De samme barna blir sett i barneskolen og ungdomsskolen, der mange gode tiltak blir satt i verk. Disse barna sliter ofte med konsentrasjon, og det å kunne tilpasse seg et A4 skolesystem. Samfunnet vårt har vært gjennom enorme forandringer de siste 100 årene, alt er nytt og forandret, mens skolen er fortsatt et klasserom med 30 elever og læreren foran som for 200 år siden. Selvfølgelig litt satt på spissen, mye er skjedd med læremetoder, lærere og miljø, men måten vi lærer bort på er nokså likt.

Vi sier at A4 skolesystemet ikke favner alle, så da må vi kanskje tørre å gjøre noe annet enn vi gjorde på 1800 tallet? Må kanskje skolen også endres i en ny 2023 "drakt" ?

Disse utallige sterke, arbeidsomme ungdommene som blomstrer i det de får en praktisk jobb. Der de ikke havner i utenforskap men er i "innenforskap" i samfunnet med mestring og økt selvfølelse. Dette er i tråd med min aller største hjertesak: nemlig gutter i skolesystemet.

I samtale med utallige gutter opp i gjennom de siste 20 årene, er den røde tråden tydelig: de "datt av lasset" i 3-4 klasse. De merket at de ikke mestret fag som de andre. De mestret ikke rammen som var i klasserommet. Det å sitte stille, konsentrere seg ble vanskelig. Og fordi de ikke kunne sette ord på det i sin unge alder, resulterte det ofte i uønsket adferd, klassens klovn eller gutter som ble mer og mer inneslutta.

De er ikke umulige, rampete, og vi kan ikke si at gutter vil alltid være gutter, vi må hjelpe de å "tette hullet" slik at vi ikke "mister" de på veien og vi må reparere i tenårene.

La oss ta de på alvor, la oss øke innsatsen på tidlig forebygging på barneskolen, så vi kan få alle med på "lasset".