annonse

Spenstige talenter tar sats

Viser
Viser: Mathias Bjerland (14) og Jonatan Lauvsland (14) forklarer journalisten om viktigheten av å bruke beina og fotstillingen riktig i overrennet for å få en god sats ut fra hoppkanten. – Du må ha tyngdepunktet midt på foten, det er viktig, forklarer og demonstrerer hopperne i Øvrebø IL.

+ Uten baktanker spenner de på seg skiene og spretter ut fra hoppkanten. – Å hoppe over 200 meter må været målet en gang, sier Jonatan Lauvsland (14).

  • Stine Elise S. Myhre Stine.elise.myhre@gmail.com

– Jeg var vel åtte år,da jeg så en som vi nå hopper sammen med nå sette utfor i den store bakken. Da var vi for å gå på ski på Sandrip. Da tenkte jeg at det vil jeg også gjøre, forteller Lauvsland om hvordan han havnet inn i hoppsporten.

Kompisen, makkeren og lagkameraten Mathias Bjerland (14) kom inn i sporten via Lauvsland.

– Vi gikk på fotball sammen, og han sa at det bare var å komme på ei trening for å prøve. Så da begynte jeg inne kort tid, jeg tror jeg var ni år, forklarer Bjerland.

Støtter hverandre

Lauvsland og Bjerland har vært venner siden de var små, og som lagkamerater setter de stor pris på hverandre.

– Vi backer hverandre opp om vi hopper dårlig, og så har vi en tradisjon med at vi ønsker hverandre lykke til før vi hopper, forteller Lauvsland.

Ingen av dem har noen gang nølt med å sette utfor bakkene, og nybegynnerhoppingen i K5 ble de fort ferdig med. Øynene hvilte, og hviler ennå på de store bakkene.

– Før vi begynte å hoppe, lærte vi teknikken, og så begynte vi i K5, men det var så kjedelig. Etter fire-fem hopp gikk vi opp til K20.

Møter hard motstand

Både Bjerland og Lauvsland kan vise til gode resultater i hopp, og til helga skal de i aksjon mot norgeseliten i hovedlandsrennet på Botne.

– Det er en vi skal hoppe mot, Thomas Åsan Markeng, han er sykt god. Å kunne slå noen av de beste er kanskje bare en drøm, det er veldig hard konkurranse, sier guttene.

Gode resultater er ikke alt som teller, å få det til er like viktig.

– Det er jo gøy med en god plassering, men får jeg til to gode hopp skal jeg være fornøyd, sier Lauvsland, og Bjerland er enig.

– Det er viktig med to hopp som vi synes er gode, legger Bjerland til.

Styrker og svakheter

Som i alle idretter kan det gå begge veier, noen ganger er det full klaff, andre ganger blir det skivebom.

– Min svakhet er at hvis jeg først gjør det dårlig, så blir det skikkelig dårlig, ler Bjerland.

– Satsen, den er du god på. Mathias gjør alt rett, han hopper tryggest av oss alle. Jeg kan bli ganske spent, og vil derfor hoppe langt. Da stuper jeg utfor, og det kan være farlig, sier Lauvsland, og legger til at det er hans svakhet som hopper.

– Det er konkurranseinstinktet som gjør at jeg hopper dårlig på renn. Styrken min er kanskje å holde motet oppe. En gang falt jeg brakk armen og noen ribbein, da gikk jeg et år før jeg hoppet igjen. Men pappa var der, og sa at det bare var å kjøre på. Jeg angrer ikke på det nå.

Takker ildsjelene

Bjerland og Lauvsland er å finne i hoppbakkene på Sandrip både sent og tidlig, sommer som vinter. De begge påpeker viktigheten av støttende foreldre og gode trenere.

– Det er viktig. Pappaene våre er med over alt når vi skal noe med hopp. De sender oss utfor, backer oss opp og trøster. De gjør alt for at vi skal få hoppe, sier Lauvsland.

– Det er ildsjeler. Men vi har også en trener som gjør ekstremt mye hver dag for oss, legger Bjerland til, og viser til Steinar Møvik.

Og for dem som lurer på om de vil begynne med hopp:

– Det er bare å hoppe på!