Tirsdag kveld er det duket for NM i hopp i stor bakke i Holmenkollen i Oslo. Til start stiller 17 år gamle Karoline Lauvsland fra Øvrebø IL sammen med norgeseliten.

– Holmenkollen er jo stort. Det er jo en av de virkelig kjente hoppbakkene i Norge. Jeg har ikke de store målene for NM, men det blir å være tøffere og prøve å gjøre så gode hopp som mulig, sier hun til Vennesla Tidende.

Stort med Holmenkollen

Lauvsland har hatt NM i Holmenkollen som et mål i år.

– Første gang i denne bakken føltes som en syk opplevelse, selv om jeg har hoppet i større bakker før, og den bare er én av mange storbakker jeg kommer til å ha hoppet i løpet av min karriere. Det er noe spesielt med Holmenkollen, alle vet om den, så da er det litt ekstra kult, sier hun.

– Jeg har ventet på å få kunne hoppe i denne bakken helt siden jeg startet med denne idretten da jeg var åtte år og da storebroren min hoppet i bakken noen år tilbake. Jeg har et godt stykke igjen til der jeg var for 1,5 år siden. Men jeg begynner i hvert fall å få tilbake litt mer glede og motivasjon i det jeg gjør i hoppbakken, fortsetter hun.

Skadeplaget

Lauvsland har lenge blitt omtalt som et av de største norske talentene innen hoppsporten. Hun har i 1,5 år slitt med ryggplager, men oppmuntringen fra dem rundt henne har holdt motivasjonen oppe.

– Da jeg startet på hopplinjen ved NTG høsten 2020, hadde jeg helt andre tanker om hva som skulle komme, enn hvordan det har blitt. Store smerter i korsryggen gjorde at jeg ble satt ut av trening og måtte belage meg på mange timer hos fysioterapeuten. Uten å finne noe svar på hva som ga meg så store smerter i ryggen, gikk jeg glipp av mange treningstimer i hallen og hoppbakken. Jeg prøvde å holde meg i miljøet, men med alternativt opplegg var det vanskelig. Skaden gjorde noe med min fysiske form og motivasjonen om i det hele tatt fortsette hoppkarrieren, sier hun.

foto
KLAR: Lauvsland sier at hun gleder seg til å hoppe mot de beste i landet. Her fra trening i Lysgårdsbakken torsdag. Foto: Privat

Lærte mye

Hun synes det var tøft å se lagvenninnene hoppe bakken ned og utvikle seg, mens hun kun måtte gjøre enkle treningsøvelser.

– Jeg stresset med å komme meg tilbake i bakken, noe som gjorde at smertene gikk mye opp og ned. Det satte meg nesten mer ut av spill. Heldigvis hadde jeg gode folk rundt meg som kunne fortelle meg hva som var smart og ikke.

Hun sier at hun har lært mye av tiden hun har vært skadet.

– Jeg har blitt mer tålmodig, jeg har lært å være mer nysgjerrig og spørrende, og jeg har lært å lære av andre. Nå har jeg endelig fått noe mer svar på hva som ligger i ryggen og lager smerter. Det neste som skal skje er at jeg skal til en kirurg for nærmere vurdering. Det er en lettelse at jeg nærmer meg en mulig smertefri hverdag, sier 17-åringen.