Totalt fire journalister valgte å slutte i Vennesla Tidende i løpet av 2022. Mye energi er derfor blitt brukt på å rekruttere nye journalister. Derfor har det også vært for krevende å foreta noen konkrete, redaksjonelle satsinger utover det å dekke det lokale, løpende nyhetsbildet.
Vårt hovedfokus har derfor vært å holde hodet over vannet og i størst mulig grad tilfredsstille leserne våre på papir og nett. To nye journalister kom på plass i 2022. Med stor grad av tålmodighet og forståelse for en utfordrende bemanningssituasjon, har disse to bidratt sterkt til å danne grunnlaget for «nye» Vennesla Tidende.
Høsten 2022 staket vi i fellesskapet ut kursen for vår redaksjon og for bygdas lokalavis. 2. januar 2023 ble vi fulltallige. Nå ser vi fremover og målet vårt er nå nye milepæler.
Fakta om Vennesla Tidende:
Samlet opplag:
Utgiversted: Vennesla kommune
Daglige lesere totalt:
Daglige lesere på nett:
Daglige lesere på mobil:
Papirutgave: Tirsdag og Fredag
Redaksjonelle årsverk: 4
Antall sider produsert: 2064
Fordeling redaksjonelt stoff/annonser: 75/25
Antall lederartikler: 20
Antall kommentarer: 2
Antall leserinnlegg på nett: 55
Antall refuserte leserinnlegg: 2
Antall gjestekommentarer: 0
Antall kronikker: 3
Mål og prioriteringer
Som allerede nevnt i denne årsrapporten, har 2022 ikke vært året der produktutvikling eller større redaksjonelle satsinger har stått på dagsorden. Hovedmålet har vært å gjøre best mulige rekrutteringsvalg og få på plass en velfungerende redaksjon.
Men like fullt; i bakhodet for alt vi gjør, også i 2022, ligger hele tiden tanken om å skape mest mulig unikt, lokalt innhold som engasjerer og begeistrer våre lesere. Samtidig skal vi også være først ute med store og små hendelser i lokalsamfunnet vi skriver for.
Denne målsettingen understreker også vår ambisjon om å bli venndølers klare førstevalg som lokal nyhetsdestinasjon. En naturlig konsekvens er at vi sikter mot å bli nettstedet med størst digital dekning i Vennesla kommune. Vi har et stykke igjen her, men har store ambisjoner om å ta et stort jafs av den digitale dekningskaka i 2023.
Avisens samfunnsrolle
Flere saker har skapt stort engasjement gjennom 2022. Spesielt to saker ønsker vi å fremheve i denne sammenheng.
Glade for tårn-støtte: – Jeg tror egentlig ikke kommunen vil rive det
Grunnen er at et helt lokalsamfunn uttrykte sympati og vilje til å tilgi 18-åringene Joel Eggers og Samuel Jäck som står bak det ulovlig oppførte bygget på kommunal grunn. De to 18-åringene er tømmerlærlinger. De handlet ifølge dem selv i god tro og mente at utkikkshytta er forsvarlig bygd.
Forståelig nok ble dette en sak som havnet på lokalpolitikernes bord. Våre folkevalgte lot seg overbevise om at det tårnhytta på Samkom var av førsteklasses håndverk. De bestilte ikke riving, men ønsket å se på muligheten for å holde liv i tårnhytta som et turmål for Venneslas innbyggere. Denne prosessen pågår fortsatt. Våren 2023 vil det forhåpentligvis blir avklart om tårnhytta på Samkomheia vil kunne bli benyttet av allmennheten. Alternativet er at den blir revet.
Tidligere kunne han se ut på et grønt jorde og få masse lys inn i stua. Men det ble det en dramatisk endring på. Utsikten er nå en vegg av tre som er plassert 3,5 meter unna godstolen til Ole Otto Askedal. På andre siden er av gjerdet holder nå privatskolen Oasen til.
Kommunen er i full gang med å finne avbøtende tiltak. Nylig ble det klart at tiltakene som eventuelt skal settes i verk kan koste i overkant av 400.000 kroner.
Første skritt har vært å sette inn et lite vindu i den massive plankeveggen.
Har fått et tre meter høyt gjerde foran stuevinduet
Nå har gjerdet i Holtet fått vindu: – Et lite plaster på såret
Priser
Vennesla Tidende eller dens journalister har ikke deltatt i konkurranser, mottatt priser eller utmerkelser i 2022.
Journalistfaglig utvikling
På bakgrunn av bemannings- og rekrutteringssituasjonen i Vennesla Tidende, er det i liten grad blitt prioritert reise og kursing i vår redaksjon i 2022. I regi av Polaris Media sør er det imidlertid blitt noe faglige samlinger både digitalt og fysisk. Blant annet et lynkurs i titling og prioritering på front har gitt nokså umiddelbare resultater. I tillegg har en av våre journalister deltatt på et dagseminar i intervjuteknikk i regi NJ.
Ellers så har vi flere ukentlige evalueringsmøter. Her blir innsikt og analyse tillagt stor vekt. Verktøyene vi har til rådighet på dette feltet danner et grunnlag for den fortløpende evalueringen. Lesetid, unike brukere og sidevisninger er noen viktige parametere og spiller en rolle for de redaksjonelle valgene vi gjør.
For oss handler det hele veien om å prioritere riktig for å nå de digitale målene vi har satt oss. Vi er nok ikke alltid like enige i redaksjonen om hvordan vi skal nå målet, men vi er veldig enige om å nå målet. Derfor har vi stor takhøyde for å ta de viktige diskusjonene som driver oss fremover.
Etikk
Vennesla Tidende ble i 2022 ikke klaget inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU).
Kilder
Mangfold setter vi høyt på dagsorden, både når det gjelder kjønn og alder. Vi etterstreber spesielt å bytte ut noen av de gråhårede mennene med kvinner og yngre stemmer.
Helt nytt, men samtidig med et tragisk bakteppe, er ukrainere blitt en ny kilde for oss. Gjennom flere sterke møter har vi skildret bunnløs sorg og fortvilelse, men også dyp takknemlighet og en viss grad av håp.
En ny og hyppig brukt kilde for oss i år er den nye kommunalsjefen for samfunn og miljø, Aleksander Etsy Jensen. Han begynte i sin nye jobb høsten 2022. Han er langt fra gråhåret og representerer en viktig målgruppe for oss, nemlig venndøler mellom 30 og 40 år. Samtidig har han et fagfelt som berører venndøler flest.
Næringsliv er et viktig satsingsområde for oss. Vi har en lav terskel for å skrive om skobutikken som bygger om, frisøren på Hægeland som utvider staben eller klesforretningen som bytter lokaler. Ikke bare er det stoff som blir godt lest, men viser at Vennesla Tidende også heier på den kvinnedominerte delen av næringslivet.
Mest leste saker
Dette er våre mest leste saker i 2022:
– En blir både overrasket, imponert og litt paff: 7871 sidevisninger
– Vi serverer Norges største iskremkuler: 6318 sidevisninger
Fikk strømsjokk: – Utrolig bittert at vi ble tvunget til å stenge: 6 088 sidevisninger
Dette er de lokale investorene bak den nye restauranten i Atrium: 6 041 sidevisninger
Har fått et tre meter høyt gjerde foran stuevinduet: 5 912 sidevisninger
– Dette er et funn som fortjener å havne i historiebøkene i Norge: 5 707 sidevisninger
– Gleder oss til å gi folk en ny opplevelse: 5 677 sidevisninger
– Blir den første fullverdige restauranten i Vennesla: 5 593 sidevisninger
De viktigste sakene
Dette er noen av de viktigste sakene vi har jobbet med i 2022:
Stinn brakke da senteret åpnet: – Stas at det kommer til Vennesla
Endelig, etter over ti år med forberedelser, år med byggearbeid og flere skjær i sjøen kunne bygdas nye kjøpesenter åpne.
La fram milliardplaner for Hunsøya : – Helt fantastisk å være med på!
Planene for Hunsøya er gigantiske og svært spennende også i regional målestokk. Foran et stort pressekorps ble de presentert i Hunsfos næringspark.
– Hun var et raust, varmt og klokt menneske
Da var det over for en av de mest markante lokalpolitikerne i bygdas historie. Torhild Bransdal døde i september 2022, 66 år gammel.
– Han sa han skulle skyte henne, og sette fyr på butikken
En vold- og trusselbølge, med til dels svært unge venndøler som aktører, ryster lokalsamfunnet. Det setter lokale myndigheter og politikere på prøve. Flere strakstiltak gjennomføres.
Ukrainsk ektepar i Vennesla: – Det er en tragedie
Krigen i Ukraina setter dype spor også i Vennesla. Vi fikk et sterkt møte med det ukrainske ekteparet Olga og Igor Goncharenko helt i starten av krigen.
Spørsmål fra Polaris-stiftelsen
1. Offentlighetsloven og innsynsretten er kanskje pressens beste redskap for å oppfylle sitt samfunnsoppdrag. Hvilke erfaringer har redaksjonen med journaljakt? Blir det praktisert? Møter dere motstand fra kommuneadministrasjonen eller andre?
Journaljakt er en viktig del av Vennesla Tidendes journalistiske virksomhet. Her gjelder det å være våken og opparbeide seg teft. Her kan det skjule seg mye godt stoff. Vi tråler det meste som blir journalført og som kan ha interesse for våre lesere.
Den tidligere omtalte tårnsaken, Vennesla Tidendes mest leste sak i fjor, er et resultat av årvåken og tålmodig journaljakt.
Vi møter i liten grad motstand. Det vi imidlertid har kjempet for i en årrekke er at åpne dokumenter blir klikkbare og kan lastes ned umiddelbart. I dag må dokumenter bestilles elektronisk.
Konserntilhørigheten innebærer mange fordeler, særlig med tanke på den digitale transformasjonen, men også på en rekke andre måter. Men kan det være fare for at avisene blir for like? Er det fare for at lokalt særpreg, egen redaksjonell profil og originalitet går tapt? Er innholdsutviklere på konsernnivå blitt konkurrenter til redaktørene? Er mediemangfoldet truet?
Til det første og andre spørsmålet er svaret nei, iallfall for oss som ultralokalt mediehus. Å dyrke egenart og det ultralokale er en del av vår forretningsidé. Derfor hegner vi sterkt om nettopp det. Vi er opptatt av å skape mest mulig unikt innhold som ikke kan leses andre steder enn i Vennesla Tidende.
Når det gjelder innholdsutviklernes rolle, så oppfatter vi den som en viktig støttefunksjon i det daglige arbeidet. Så nei, de er ikke blitt konkurrenter til redaktørene. Vi opplever ikke noen form for overstyring eller at innholdsutviklerne oppleves som påtrengende. Vi tar helt frie valg med tanke på de erfaringene, tipsene og anbefalingene innholdsutviklerne deler.
Vi opplever ikke at mediemangfoldet er truet.
Baneheia-saken og Birgitte Tengs-saken minner oss om rettsstatens skjørhet og om viktigheten av kritiske røster og god journalistikk. Hva er redaksjonens reaksjon på denne og lignende type saker? Bidrar disse sakene til bevisstgjøring, ikke minst om kriminal- og rettsjournalistikken?
Vi har ikke inngående diskutert sakene som nevnes. Men det åpenbare er at de kritiske spørsmålene omkring politiets etterforskning ikke var mange og gode nok. Samtidig handler det også om å tørre og stille de kritiske spørsmålene når denne type saker dukker opp. Disse sakene bidrar i aller høyeste grad til bevisstgjøring.