Et kjent ansikt i sentrumsbildet har sovnet inn. Vi vil aldri møte Mona på hennes daglige turer gjennom sentrum, uansett vær. Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær er et utsagn som passer godt til henne.

Mona ble født i 1958 som barn nummer fire i en søskenflokk som etter hvert telte åtte.

I begravelsen til Mona nevnte presten to ord som er synonymt med de to ord jeg selv ville brukt i beskrivelsen av henne, urettferdighet og ståpåvilje.

For meg som har kjent henne gjennom hele livet har jeg sett hvordan sykdom har påvirket hennes kropp. Denne motgangen har hun taklet med en særdeles god porsjon ståpåvilje og stahet. Da de første tegnene til sykdom meldte seg måtte hun gi opp sykling som fremkomstmiddel. Hun dro kroppen framover på krykker helt til hun måtte gi opp og rullestol ble fremkomstmiddelet. Å bli så funksjonshemmet var et stort nederlag for henne.

Som nabo på Moseidmoen i barne- og ungdomsår lærte jeg Mona å kjenne. Hun var glad i storfamilien sin og vi nabobarna ble med på sykkelturer til Far på Eikeland og til mormor på Kvarstein.

I mange år jobbet Mona på kjøkkenet ved Venneslaheimen, men arbeidsdagen var ikke slutt etter dette. Hjemme ventet oppgaver som handling, klesvask, potetskrelling o.l. Hun var til god hjelp for mamma Bjørg.

Jesus var alltid vært viktig i Monas liv og hun var aktiv i Vennesla blå kors hele sitt voksne liv.

Selv om kontakten med Mona i mange år var minimal, var forbindelsen der med en gang vi møttes. Jeg kunne se at hun gledet seg over å treffe meg og vet at hun var spesielt opptatt av meg.

I september hvert år kom telefonen til meg og min søster Sigrid med invitasjon til bursdagsfeiring 14. september. Da var det fest med pøntebede og bløtkake fra Liebermann. Et år vi ikke hadde anledning til å delta, forsøkte vi på en pen måte å få henne til å velge en annen dag, men svaret var at det er 14. jeg har bursdag, ferdig snakket det.

Takk Mona, du var en trofast og god venn, du fikk oss til å føle at vi betydde mye for deg.

Hvil i fred.

Det er liv Liv Karin Leland som har skrevet dette minneordet.