På sensommeren i fjor presenterte Bulk Infrastructure planer om å femdoble både arealet og krafttilgangen sin på Støleheia. Nå er arbeidet godt i gang, slik at datalagringssenteret kan få enda flere kunder fremover.

– Vi har allerede en ganske stor tomt som er etablert og vi har nå tatt tak i ytterligere 160 mål for opparbeidelse og klargjøring til flere datasenterbygg. Første del av det blir klart i løpet av året, og resten er byggeklart rundt sommeren neste år, forteller administrerende direktør Jon Gravråk.

foto
Første spadetak for datasenteret ble tatt i 2015, og Bulk bygger seg gradvis større på Støleheia. Foto: Bulk infrastructure

I tillegg har Bulk planer for å klargjøre ytterligere 200 mål etter dette.

– Men vi har ikke trykket på den knappen ennå, sier den administrerende direktøren.

I tillegg til klargjøringen av areal, får Bulk fra oktober av en stor økning i krafttilgangen til datasenteret som heter N01 Campus. Da er oppgraderingen av selskapets to transformatorstasjoner ferdig, slik at hver av dem går fra 25 MVA til 125 MVA, slår Gravråk fast.

– Det er et veldig stort og kritisk prosjekt for oss.

foto
Jon Gravråk sier at Bulk vil fortsette å benytte seg av lokale entreprenører på Støleheia både fordi de gjør en god jobb, men også for at de skal kunne håndtere større og større jobber i takt med at datasenteret vokser. Foto: Morten Klaussen

Stor kapasitet

Med andre ord øker Bulk kapasiteten til datalagringssenteret voldsomt. Gravråk bekrefter at selskapet jevnt og trutt får flere kunder, uten at han vil gå inn på detaljer rundt hvem som undertegner kontrakter med Bulk.

– Det er fordi kundene selv ikke ønsker at det skal være kjent, og det har vi sympati for. Det handler blant annet om sikkerheten rundt data og det som er sensitivt for virksomheten.

Gravråk sier at utbyggingen og oppgraderingen av arealet er en del av en balansegang som selskapet hele tiden jobber med.

Det handler om å kontinuerlig skaffe seg nye kunder, men også om å ha tilgjengelig kapasitet og areal til nye bygninger.

– Det å ha en ganske kort tidslinje fra en kunde signerer en kontrakt til de kan være etablert med stor kapasitet, det er en viktig innsalgsfaktor i det internasjonale markedet. Så vi er nødt til å ligge i forkant med de lange infrastrukturprosessene. Selve byggene og innmaten går relativt fort, så lenge det andre er på plass.

foto
Jon Gravråk sier at datasenteret på Støleheia har potensial til å bli verdens største. Foto: Bulk Infrastructure

Bygger «skyen»

Vi tar et skritt tilbake. Det er store ting det drives med på Støleheia. Samtidig er det kanskje litt fjernt for folk flest. For å forklare hva Bulk driver med på en enkel måte sier Gravråk at de vil legge «skyen» på Støleheia.

– Alt det digitale vi gjør går via skyen. Hvis man ser en film på tv eller sjekker nyhetene på mobilen, så er det en reaksjon som skjer i «skyen». Man søker opp informasjon som man får fra en eller annen datamaskin som står et eller annet sted. Den skyen forsøker vi å ha Støleheia N01 Datasenter Campus bli en viktig del av.

Han forklarer videre at Støleheia har tilgang på grønn kraft, noe man ikke har så veldig mange andre steder i Europa.

– Så hvis vi kan lage en hvit sky der, i stedet for å bygge opp mørke uværsskyer i Europa, så har vi skapt en veldig positiv påvirkning på bærekraft.

foto
Jon Gravråk presenterte Bulk og deres planer under Bærekraftskonferansen i Kristiansand i begynnelsen av juni. Foto: Morten Klaussen

Bærekraft

Og nettopp bærekraft var nøkkelordet da Bulk presenterte seg under Bærekraftskonferansen i Kristiansand tidligere i juni.

Da forklarte Gravråk at Bulk landet på Støleheia etter å ha sett på steder i hele Norge, blant annet på grunn av den geografiske plasseringen.

– Støleheia ligger ganske nærme Europa, kombinert med at man har en fantastisk situasjon på kraftsiden i Agder. Det digitale samfunnet med datasentre som hjertet har enorme kraftbehov og vår løsning handler mye om å velge en lokasjon hvor du kan bruke fornybar kraft til datasentrene istedenfor kullkraft som ennå er vanlig mange steder i Europa. Det er lettere å flytte data enn å flytte strøm.

Etter at Bulk etablerte seg på Støleheia, har selskapet fått på plass fiberoptiske kabler som knytter datasenteret til blant annet USA, Irland og Danmark i tillegg til Sverige via Oslo.

Under sitt foredrag i Kristiansand sa Gravråk at datasenteret på Støleheia har potensial til å bli verdens største.

– Om man faktisk blir det, tør jeg ikke å spekulere i. Men vi ønsker å utnytte potensialet så mye vi kan, fordi vi tror det er et veldig riktig sted nettopp for å få en betydningsfull bærekraftseffekt.

Mange arbeidsplasser

Siden 2016 har det i gjennomsnitt vært 40–45 årsverk i sving omkring datasentervirksomheten på Støleheia på både oppbygning og drift, og Gravråk sier at dette tallet kommer til å vokse i takt med at virksomheten vokser.

I tillegg vil mange nyte godt som følge av opparbeidelsen av nye tomteområder og arbeidet med trafostasjonene som nå utføres.

– Der er det veldig mange folk engasjert på daglig basis. Og når vi skal sette opp et nytt bygg trengs det også veldig mange mennesker, både det som er tradisjonelt byggearbeid med stål og betong, men også det av mer teknisk karakter som strømtilførsler, alarmsystemer, kjøleteknikk, brannsikring og lignende, sier Gravråk.

– På virkelig store prosjekter kan det være snakk om mange hundre mennesker samtidig på byggeplassen, kanskje opp mot 1000 personer på virkelig store datasenterprosjekter med mye teknisk installasjon, legger han til.

foto
I fremtiden er målet at Bulk kan ha et samarbeid med andre næringer på Støleheia for å utbytte overskuddsvarmen fra datasenteret. Foto: Bulk Infrastructure

Fremtiden

Jon Gravråk trekker fram tre punkter når han blir invitert til å se 10 år fram i tid for å se på hva det viktigste Bulk vil bidra med for Vennesla i 2032.

– Punkt en er noe vi allerede har gjort, men som ikke er så synlig. Vi har gjort Vennesla og Agder til et veldig kritisk knutepunkt i den digitale infrastrukturen. Ser man isolert og rent fysisk på det, er Vennesla et mer sentralt knutepunkt enn det Oslo er i Norge. Det har vi allerede gjort ut fra fiberprosjektene vi har landet på Støleheia. Det er unikt og gir både oss og veldig mange andre bedrifter et grunnlag til å lykkes bedre.

Videre sier Gravråk at han håper Bulk lykkes med å skalere opp datasentervirksomheten i seg selv.

– Ingen vet hvordan ting ser ut om 10 år, men da håper jeg det er en betydelig industri etablert på Støleheia med lokal kompetanse som bidrar til drift og videre skalering av bærekraftig digital infrastruktur.

Som et tredje punkt trekker han fram at Bulk har som mål å etablere andre industrier i tilknytning til datasenteret. Akkurat nå ser selskapet på hvordan de kan benytte overskuddsvarmen fra datasenteret.

– Vi ser blant annet på muligheten til å samarbeide med drivhus for produksjon av mat og grønt. Det finnes mange andre muligheter, så nå er vi veldig søkende på å gjøre de første eksperiment for å utnytte den varmen. Om 10 år håper jeg det har resultert i at vi har en fremtidsrettet industripark som er et godt eksempel på sirkulær økonomi i praksis.