VTs redaksjon: Anne Lise Haugland Valdez, Per-Øyvind Nordberg, Anne Jeppestøl Engedal og Christopher Johansen. Foto: Arkiv Foto: Anne Gunn Pedersen

Vi trenger dere! Nå er lokalavisen truet.

Hverdagen er blitt uvirkelig for de fleste av oss. Spesielt næringslivet blir satt på store prøvelser under denne koronapandemien. Samtidig legges det ned en fantastisk innsats av frivillige, av våre helsearbeidere og kommunens kriseledelse.

Når det gjelder næringslivet, er det mange av oss som faktisk ikke vet om vi har en arbeidsplass å gå til når dette er over. Det skaper stor usikkerhet og frykt for hvordan fremtiden vil bli.

Bli abonnent på Vennesla Tidende dersom du ønsker å beholde bygdas lokalavis

Det samme gjelder for Vennesla Tidende. Annonseinntektene er i ferd med å forsvinne, og for hver uke som går, taper vi titusenvis av kroner. Vi har måttet permittere to av fem ansatte. Samtidig har vi aldri tidligere fått en så stor redaksjonell utfordring som følger i kjølvannet pandemien. Informasjonsbehovet er enormt. Vårt samfunnsoppdrag har aldri vært viktigere enn nå. Vi gjør vårt ytterste for å informere deg som leser oss, både på godt og vondt. Samtidig har vi aldri tidligere hatt en viktigere rolle som lim i lokalsamfunnet.

I en svært utfordrende og hektisk avishverdag er det likevel noen lystglimt å se. Vi ønsker å takke alle som abonnerer på Vennesla Tidende. De blir det heldigvis stadig flere av. I løpet av det siste halvåret i 2019 økte vi opplaget med godt over 400. Det gjør Vennesla Tidende til en av opplagsvinnerne og avisene i landet som økte mest. Det jubler vi for, men festen tar vi senere. Festen håper vi å kunne feire sammen med våre lesere når dette marerittet er over.

Skal vi ha livets rett, er det imidlertid viktigere enn noensinne at vi får flere som betaler for å lese oss. I likhet med mange andre i vår bransje, frykter også vi for våre arbeidsplasser. Frykten blir mer intens for hver dag som går.

Våre klare oppfordring er: Bli abonnent på Vennesla Tidende dersom du ønsker å beholde bygdas lokalavis.

Vi trenger dere, akkurat like mye som dere trenger oss.