Charlotte Holbæk

Lærer Skarpengland skole

Kjære Marianne.

Når jeg skriver dette, sitter jeg igjen på kontoret etter endt arbeidsdag og føler meg veldig tom. Samtidig bobler det over og jeg har et ekstremt behov for å sende deg en førjulshilsen med et sterkt ønske. Jeg har et stort behov for å si ifra.

I hele dag har mine fantastiske kolleger hatt et nedstemt drag over ansiktet. Vi har blitt stående rundt kopimaskinen og pratet om hvorfor vi har fått beskjed om at vi skal få halv dag siste skoledag – når det vi har behov for er å få avslutte med tryggere rammer fredag 17. desember.

Og la det være helt klart – jeg er omgitt av superhelter og dette handler ikke om å få lurt til seg 9 undervisningsfrie timer. Det går så mye dypere enn det.

At lærere og andre ansatte i skolen har stått og står i frontlinjen gjennom denne pandemien, det kan vel alle innerst inne se – selv om de vanligvis furter over de lange feriene vi har? Og det kan jeg love deg at vi er stolte av å gjøre! Stolte, men slitne.

Det vil alltid være snikksnakk om læreryrket, og alle mener noe om hvordan det er og hvordan det skulle vært. Mange mener mye om hvordan vi surfer oss gjennom korte arbeidsdager og lange ferier. Om hvordan vi aldri ser nok, og i hvert fall ikke gjør nok. Om klasserommene som har for få voksne og for mange barn. Om alt det gøye vi kunne gjort med elevene i undervisningstiden, men det gidder vi ikke. Om hvordan vi skal være fornøyde med lønna, på tross av lang utdanning, for vi tar det igjen i fridager. Og så de himla planleggingsdagene, da. Kan vi ikke planlegge når elevene er gått hjem?!

Alt dette skal de bare få lov til å tro, men de skal vite at jeg gjør det beste jeg kan for ditt barn med de midlene jeg har. Hver dag. Jeg lærer ikke bare bort matte- og norskkunnskaper. Jeg deler raust av min livserfaring og omsorg. Jeg tørker tårer, deler ut klemmer og ler av vitser. Jeg jobber kontinuerlig for at klassemiljøet skal være solid og trygt – for at det skal være akseptabelt å gjøre feil. For at forskjeller skal være normalen. Jeg er streng, men rettferdig og full av omsorg. Jeg er med på å skape en identitet. Faktisk omtrent 26 identiteter.

Jeg skal være en veileder og en modell i utviklingen av det skapende mennesket, det meningssøkende mennesket, arbeidende mennesket, samarbeidende mennesket, allmenndannende mennesket, det integrerte mennesket og det miljøbevisste mennesket. Men det som ikke kan måles i undersøkelser – det er dessverre lite verdt. Har vi glemt at ikke alt som er merkbart er målbart? Hver dag møter jeg ditt barn og gir av meg selv, også på mine dårlige dager når jeg helst vil være i fred. Hver dag gjør jeg verdens viktigste jobb. Hver dag er jeg en byggestein i et liv. Hver dag er jeg den trygge voksne.

Det eneste jeg ønsker tilbake er tillit. Tillit til at jeg gjør det beste jeg kan for at ditt barn skal få være den beste utgaven av seg selv.

Også verdighet. Jeg ønsker meg at det å stå i frontlinjen uten beskyttelse og omgitt av uvaksinerte mennesker som trenger kos verdsettes. Jeg ønsker meg at det kan verdsettes såpass høyt, at vi av og til gjør unntak for oss også.

Elever har fått slippe eksamen, pensjonister får jobbe ekstra uten å miste pensjon og man kan få utsatt betaling hos Lånekassen. Det finnes så mange unntak merket med «covid-19» og jeg bare lurer på om ikke de siste halvannen skoledagene også kunne merkes med «tryggere jul for dem i frontlinjen, grunnet covid-19»

Og jeg forstår at vi må tenke på foreldre som må ordne pass for de minste barna en og en halv dag ekstra, jeg forstår det. Men jeg bare lurer på om ikke vi kan sette lærerne foran hensynet til så mye annet, om bare denne gangen?

Jeg hadde klart meg, jeg som har etablert min egen familie og ville vært 5 stykker på julaften – det er akkurat nok til å dele en kalkun, det. Jeg tenker mer på dem som arbeider her, men som har hele familien hjemme i Telemark og som blir sittende alene på julaften dersom smitten skulle komme til klassen før vi rekker å se siste av fire julefilmer og takke for i år. Jeg bare tenker så på at det finnes ikke kalkun i størrelse et-ensomt-menneske-på-julaften.

Jeg skulle så gjerne ha muligheten til å teste meg ut på selveste julaften om situasjonen skulle bli sånn. Det kan jeg ikke om jeg må møte på jobb tre dager før julekvelden.

På vegne av ekstremt mange lærere og andre mennesker i venneslaskolen.

Charlotte Holbæk