Dette ble sagt av nobelprisvinneren i økonomi i år 2000. Han er samfunnsøkonom og heter James Heckman.

Jeg har jobbet som pedagogisk leder i barnehage i fem år. Siden jeg begynte å jobbe har jeg sett og opplevd behovet for flere ansatte i barnehagen. Ved å bedre bemanningssituasjonen vil det øke kvaliteten på innholdet i barnehagene og gi vi som jobber der bedre arbeidsvilkår. Men det har også store samfunnsøkonomiske fordeler.

Ifølge Heckman er det å gi barna en omsorgsfull barndom er vår viktigste samfunnsinvestering. Og det koster. Det koster å investere i barn og i barnehagen.

I 2018 beregnet daværende Kunnskapsminister Jan Tore Sanner at det ville koste rundt 14 milliarder å la bemanningsnormen gjelde hele åpningstiden.

Men hvor mye koster det å la være?

I 2021 ble det utarbeidet en rapport av Barne- og familiedepartementet som heter «Samfunnsøkonomisk vurdering av marginalisering og utenforskap». I rapporten ble det ble anslått at det offentliges utgifter til utenforskap ville komme på 194 milliarder kroner i 2021. Dette var penger som primært gikk til stønader til personer utenfor arbeid. I tillegg kom utgifter fra helsesektoren og justissektoren som gjorde at dette beløpet havnet på 314 milliarder kroner.

Disse tallene er nasjonale, men det samme prinsippet gjelder for Vennesla. Skal vi gjøre én høy investering i barnehagen eller skal vi ha høye, årlige utgifter knyttet til utenforskap?

Det er mange årsaker til utenforskap, altså at mennesker står utenfor samfunnet ved at de for eksempel ikke deltar i arbeidslivet eller tar utdanning. I Vennesla gjelder dette 26% av innbyggerne.

For mange mennesker får livet en dårlig start allerede i barnehagealder. Mobbing, utestengelser, atferdsvansker, vold og seksuelle overgrep som ikke fanges opp og tas tak i. Med flere ansatte som er tilstede på avdelingen samtidig er det større sjanse for at vi klarer å hjelpe de sårbare barna.

Utenforskap vil ikke utryddes ved å satse på bemanning i barnehagen, men Partiet Sentrum tror det er et godt steg i riktig retning. Tidlig innsats må begynne tidlig, allerede fra barna begynner å ta sine første steg. Og det må fortsette når barna blir eldre og begynner på barneskolen, ungdomsskolen og videregående.

Heckman har beregnet en årlig avkastning på 7-10% ved å investere i barndom. Denne avkastningen blir en gevinst for samfunnet gjennom barnas senere deltakelse i skole og arbeidsliv, samt sparte velferdsutgifter.

Problemet med en investering er at det tar tid før avkastningen kommer. I dette tilfellet, mange år.

Vi trenger politikere som tør å gjøre en investering uten at det nødvendigvis er de selv som høster gevinsten. Vi trenger det fordi dagens bemanningssituasjon ikke er bærekraftig. Hverken for barn, ansatte eller samfunnet for øvrig.

Hvis flere får hjelp når de er barn, er det færre som trenger hjelp når de er voksne.