I den nye «Mission impossible»-filmen sprenges Kylling bru på Raumabanen i lufta. En slik eksplosjon ville gitt Norge mange år med dårligere togtilbud. Heldigvis skjer dette bare i filmen.

I virkeligheten skjer dette: Norske tog går inn for å gi rullestolbrukere dårligere togtilbud enn andre i 40 år, fordi de mener at universell utforming er «mission impossible».

Dette er saken: Norske fjerntog er modne for utskifting. Selskapet Norske tog, som leier ut tog til å trafikkere jernbanestrekningene i Norge, har brukt 8 milliarder på å kjøpe 17 nye fjerntog som ikke er universelt utformede. De første togene vil gå på Bergensbanen, men etter hvert får også Sørlandsbanen disse nye fjerntogene.

 De nye togsettene:

- mangler trinnfri adkomst, så rullestolbrukere er fremdeles prisgitt at noen tar ut heisen og at den virker. I dag er det ikke uvanlig at heiser på tog ikke virker.

- har rullestolplasser bare i én av vognene, og rullestolbrukere vil ikke kunne bevege seg mellom vognene.

- har dermed ikke tilgang for rullestolbrukere til familievogn, komfortvogn eller reclainer-seter.

I praksis betyr det at verken barn som sitter i rullestol eller barn som reiser med rullestolbrukende foreldre kan leke med de andre barna i familievognas lekerom på vei til Dyreparken.

Det betyr at barn i rullestol på skoletur risikerer å sitte adskilt fra vennene sine.

Rullestolbrukere på jobbreise mellom Oslo og Stavanger får ikke tatt arbeidsøkter i den rolige komfortvogna. I stedet blir de henvist til å bestille en av to sovekupeer – om de er ledige, da. Sannsynligvis også til en lagt høyere pris.

Norske togs administrerende direktør Øystein Risan skylder på fysiske begrensninger når han forklarer hvorfor de nye fjerntogene på norske jernbanestrekninger ikke får trinnfri adkomst.

Dette er en type argumentasjon vi kjenner fra tidligere. På 90-tallet sa fagfolk at det ikke var mulig å kjøre buss med lavgulv i Trondheim på grunn av fartsdumper, veistandard og føreforhold. Men da EU-direktivet om laventrebusser kom i 2004, viste det seg at dette gikk helt fint.

Begrensningene var altså ikke fysiske; de lå i viljen til å få det til. I mange land har de tog med trinnfri adkomst og mulighet til å forflytte seg mellom vognene.

Spør hvem som helst hva de foretrekker: tog med trapp eller tog med flatt gulv. Hva funker best for småbarnsforeldre med barnevogn, eller for turister med trillekoffert? Universell utforming er en fordel for langt, flere enn funksjonshemmede!

Selv om togene bare kjører i faste spor, er det ikke forbudt for togeierne å bane ny vei. Norske tog må strekke seg lenger for å tilby universell utforming og likestilte reiser.