I en nylig publisert artikkel i Vennesla Tidende påpeker Raymond Bærø (KrF) at kommunen må gjøre en enda større innsats med å få de unge ut i arbeid, mens påtroppende varaordfører Odd Grønberg (H) sier at de kommer til å satse hardt på næring.

Dette er fine ord, men hvilken type næringer er det egentlig Vennesla ønsker seg? Er det flere jobber på offentlige kontorer? Er det flere butikker, eller er det flere «tradere» av ulike slag?

Industribygda Vennesla har i senere år profilert seg som en «grønn urban bygd», men det har i senere år vært for lite fokus på industriens plass i «den grønne urbane bygda». Dette på tross av at Sørlandets største treforedlingsbedrift ligger sentralt plassert i Vennesla, og kommunevåpenet fortsatt har både trær og tannhjul!

Treforedlingsindustrien inngår i framtidens «grønne industrinæring», og Huntonit er Venneslas største arbeidsgiver, i privat sektor. Treforedlingsindustriens visjon for 2050 er: GRØNN VEKST GJENNOM INNOVASJON OG FORNYBARE RÅVARER.

Dette kan dere eventuelt lese mer om ved å laste ned «veikart for treforedlingsindustrien» på følgende nettadresse:    https://www.norskindustri.no/siteassets/dokumenter/rapporter-og-brosjyrer/veikart-for-treforedlingsindustrien-web.pdf

Huntonit er en framtidsrettet industribedrift, men produksjonen ved Huntonit har høyt energiforbruk. Derfor er det viktig å sikre arbeidsplassene, ved å dempe Sørlandets høye markedspriser på strøm.

I sommer har strømprisene i NO2 (sørvest) vært det mangedobbelte av prisene i resten av landet, og dette må ikke fortsette!

Ved Huntonit var det i forrige vinter totalt 11 uker med driftsstans og permitteringer av drøyt 100 ansatte. Reallønna for de fleste ansatte, har også gått ned i senere år. Byggevaremarked er også fortsatt svakt, og det gjør det nå svær viktig å opprettholde rammevilkår og konkurransekraft for Huntonit sin produksjon.

Det er derfor riktig ille at Miljødirektoratet (som administrerer CO2-kompensasjonsordningen for industrien), har utelatt Huntonit (og Hunton på Gjøvik) fra videre statlig refusjon av «CO2-påslaget i strømprisen».

Huntonit kom (etter politisk vedtak) i Klima- og miljødepartementet i 2014, inn i CO2-kompensasjonsordningen for perioden 2013–2020. Men etter ny revisjon i 2021, har altså Miljødirektoratet igjen ekskludert fiberplateprodusentene fra denne ordningen.

Avslaget gjelder foreløpig for årene 2021 og 2022, men det blir trolig retningsgivende for hele perioden fra 2021 til 2030, hvis ikke KLD omgjør dette vedtaket.

Saken bunner i at Statistisk sentralbyrå (SSB) for flere tiår siden endret «næringskode», og plasserte de norske fiberplateprodusentene (Huntonit og Hunton) i en annen «næringskode», enn de øvrige norske treforedlingsbedrifter har. SSB nekter å endre denne «næringskoden», og SSB hevder at de utelukkende bruker koden til statistikk.

Men når Miljødirektoratet bruker denne «næringskoden» til å ekskludere fiberplateprodusentene fra statlig refusjon av CO2-påslaget i strømprisen, så kan det få store økonomiske konsekvenser for Huntonit.

Stortinget har i 2011 (i stortingsmelding nr. 9 under Regjeringen Stoltenberg II) vedtatt at treforedlingsindustrien også omfatter produksjon av trefiberplater. Vi mener stortingsvedtaket må «trumfe» næringskoden, ellers må næringskoden endres gjennom et politisk vedtak!

Denne saken har nå ligget flere måneder til behandling i Klima- og miljødepartementet (KLD). Men vi kan ikke godta at saken bare «koker bort». Håper derfor KLD snarlig fatter vedtak om å omgjøre avslaget fra Miljødirektoratet, slik som KLD gjorde i 2014 under regjeringen Solberg.

Regjeringen Støres løfte i Hurdalsplattformen, var å videreføre og styrke CO2-kompensasjonsordningen for industrien. Men hvis Huntonit og Hunton faller ut av ordningen (for perioden 2021–2030), så er det det motsatte av å styrke ordningen.

Håper at alle lokalpolitikere kan gi «tverrpolitisk» støtte til Huntonit i denne vanskelige CO2-kompensasjon / næringskode-saken, slik at KLD snarlig omgjør vedtaket fra Miljødirektoratet?

Vennesla trenger industriarbeidsplasser og verdiskapende industriproduksjon, noe som framover vil kunne gi inntekter, både til oss industriansatte, til lokale underleverandører, og til «kommunekassa» i Vennesla!