La det være sagt med en gang: Den fremtidige eldrebølgen vil kreve flere boliger tilpasset en stadig økende andel eldre mennesker. Det er vi i Høyre enige om. Og ja, vi ønsker å få på plass boliger som er tilpasset fremtidens behov for tilrettelagte boliger for eldre. Men nei, vi er ikke enige om å bruke noen hundre millioner på å samle eldreboliger i «siloer» i Ringveien.
«Dette kan bli et nytt Venneslatun» sier Larsen og Tonstad. Men er det så sikkert at vi skal bygge boligkomplekser etter samme mal og modell som vi gjorde for 20 – 30 år siden?
Hvis vi nå ender opp med å bygge disse boligene sånn som SP og KRF ønsker å ha dem, vil jeg tillate meg å si at vi går baklengs inn i fremtida. Dette er gammeldags tanke om å samle eldre og andre med omsorgsbehov i siloer. Hvis vi spør eldre mennesker i dag om de kan tenke seg å bo sånn kan det godt være at vi får et positivt svar på det. Spør du en 40 eller 50 åring om de kan tenke seg det når de blir gamle om 30-40 år, er jeg ikke like sikker. Hvis de derimot hadde fått et alternativ der de ville bo som nabo til en student, der de ville ha en frisør eller en fysioterapeut i første etasjen, eller der de bare måtte krysse gata for å møte en venn eller venninne på kafeen, tror jeg vi ville fått et annet svar. Mange kommer etter hvert i en livssituasjon der de vil ha behov for litt hjelp, litt tilrettelagte funksjoner i boligen, men der de ikke ønsker å være plassert i noe tilnærmet en institusjon.
Vi må ta vare på folks valgfrihet. Vi må tenke nytt. Vi må tenke alternativt.
I sitt forord til budsjett 2022 og Økonomiplan 2022 – 2025 sier kommunedirektøren følgende: «Vi må i større grad enn tidligere samhandle med næringsliv, frivillighet og hele lokalsamfunnet for å møte utfordringene. Dette klarer ikke kommunen alene.»
Private aktører kan få inntil 85% lånefinansiering gjennom Husbanken og dermed frita kommunen fra investeringen. En finansiering som gir kommunen rett til å ha kontroll på hvem de ønsker å leie ut inntil 40% av leilighetene til, gjennom tilvisningsavtaler. Avtaler som minimum gjelder for 20 år, men som gjennom frivillige avtaler med utbygger kan utvides. Beregnet på de som trenger hjelp til å leie en bolig som de ikke har råd til å kjøpe.
Hvorfor skal kommunen da investere noen hundre millioner, hvis vi heller kan få utbyggere til å ta investeringen? Hvorfor bruke penger på å eie hvis vi heller kan gi tilskudd til tilrettelegging av leiligheter til livsløpsstandard for de som kan tenke seg å eie boligen selv? Gjerne i en bolig som er nabo til en bolig som kommunen leier med tilvisningsavtale?
Vi bør utfordre noen til å tenke alternativer for oss. Vi har utbyggere her i bygda som har vist stor vilje til å investere og utvikle bygda. Hva med å invitere dem inn til et prosjekt for å se på mulighetene til å tenke annerledes enn det Krf og Sp gjør i forhold til å bygge Trygghetsboliger for fremtidens eldre?
Vi har i Vennesla til og med sagt at vi skal bli best i landet på samskaping. Da er det viktig å minne om at samskaping er et 3-partsamarbeid mellom kommunen, frivillighet og næringsliv.
Men allikevel sier posisjonspartiene i Vennesla at de vil se bort fra den muligheten som ligger i å inngå samarbeid med private aktører for å tilby omsorgsboliger og trygghetsboliger.
I Pleie og Omsorgsplanen står det følgende: «Mulighet for samarbeid med private om bygging av utleieboliger er viktig i årene fremover. Flere kommuner har benyttet seg av husbanken sin ordning der kommunen skaffer seg flere utleieboliger gjennom langsiktige avtaler med private».
Sånn gjør noen kommuner det, men i Vennesla ønsker Krf og Sp å låne noen hundre millioner for å gjøre det samme.
Kommunestyret har vedtatt en begrensing på hvor stort låneopptak vi kan ha i årene fremover. Der står det at vi ikke skal ha lån som overstiger 50% av driftsbudsjettet. Med et budsjett på ca 1,3 milliarder kroner, betyr det at vi skal begrense låneopptak til ca 650 millioner. Allerede inneværende år er denne lånegjelden over 720 millioner, og er planlagt å stige i Økonomiperioden til 898 millioner i 2026. Det betyr at grensen for låneopptak allerede er overkredet, og med den nedbetalingsplanen vi følger vil det være noen år før vi kan realisere bygging for noen hundre millioner i Ringveien. Hva gjør vi da?