Eline Tveit
elevrådsleder ved Vennesla videregående skole
Nå er det sommer og atter en gang skal et nytt kull gå ut av videregående, og i den anledning skal skolen gi en oppmerksomhet til den “beste eleven”, altså den eleven som har prestert best, og går ut av videregående med best karakterer. Er det sånn at vi i 2022 skal fremme denne ukulturen?
Vi lærer i fra ung alder at det vi presterer på skolen ikke definerer oss som person, og at den innsatsen vi gir er det beste vi kan få til. Men hva om jeg som elev på “verdens beste skole” legger ned alt jeg har av innsats, men uten de resultatene skolen ønsker, er jeg ikke da “den beste eleven” jeg kan bli. Hva om det beste jeg kan få til er 3 ere og 4 ere, er ikke jeg da “den beste eleven” fordi jeg ikke får 5 ere og 6 ere? Er det sånn at vi bare skal hedre og være fornøyd med den eleven som bare har toppkarakterer på vitnemålet? Bare fordi den personen har de fleste mulighetene åpne. Uansett karakterer på vitnemålet, så er det individet og dens verdier som teller. For vi trenger de med 3 ere og 4 ere også! Vi trenger de som kan jobbe i matbutikken, kjøre posten og jobbe i barnehage. Hva hadde verden vært med bare leger, piloter og advokater. Det hadde vært en utrolig kjedelig verden, hva skulle vi da gjort om vi ble sultne, eller hadde hatt lyst på en ny frisyre?
Poenget mitt er at det å fremme den “beste eleven” er en ukultur, fordi den “beste eleven” er den eleven som har gitt den innsatsen som krever for å komme seg gjennom 3 år med videregående skole, og ikke den som har kommet ut med toppkarakterer. Hver og en av oss er den “beste eleven” fordi vi har gjort det beste vi klarer. Så slutt med å fremme denne ukulturen. Vi må heller hylle alle som har kommet seg gjennom, selv om det har vært fristende å gi seg. La oss heller fremme at det er innsatsen som teller. Kan ikke Vennesla videregående gå frem som et godt eksempel og ikke bare hylle den med høyest karaktersnitt, for det eneste den fører til er glede for personen som faktisk, ifølge skolen, er den “beste eleven” og prestasjonspress for de kommende kullene. Skolen påpeker mange ganger i løpet av et skoleår at det er innsatsen som teller, men når alt kommer til alt så er det de beste karakterene som gjelder. Er det ikke på tide å gjøre en endring slik at de kommende generasjonene ikke forblir Generasjon prestasjon?
Eline Tveit, elevrådsleder ved Vennesla videregående skole