Ragnhild Bendiksen

Mange vestlige og industrialiserte land står i de samme store utfordringene. Likevel er det på kommunalt og individuelt nivå mange av løsningene må komme. Som kommunalsjef for helse- og omsorg i Vennesla kommune mener jeg det er helt sentralt at vi er tydelige på hva vi står overfor og at vi involverer befolkningen sterkere i utfordringene.

Her er noen viktige tall:

• I 2020 var det cirka 550 innbyggere over 80 år i Vennesla. I 2030 er vi 880 over 80 år og i 2040 (det er bare 18 år til) er rundt 1220 innbyggere over 80 år.

• 43 prosent av de som er mellom 80 og 89 år trenger pleie- og omsorgstjenester fra kommunen, mens tallet er hele 85 prosent for de over 90 år, viser nasjonale tall.

• I 2020 var vi 2000 innbyggere over 67 år i Vennesla, i 2040 er vi 3.500 over 67 år!

• Antall personer med demens i Norge vil øke fra ca. 100.000 til 200.000. I Vennesla vil antallet øke fra cirka 240 til cirka 480.

• Bare demens-utviklingen tilsier behov for 100 nye sykehjemsplasser innen 2040 hvis vi arbeider slik vi gjør nå. Vi planlegger for 40 nye plasser. I dag har vi 93.

• Hvis vi fortsetter å arbeide på samme måte som i dag, vil antall brukere i hjemmetjenestene som er 80 år og over øke fra ca. 174 i 2020 til nesten 400 i 2040 – altså mer enn en dobling de neste 18 årene.

• Fram mot 2030 trenger vi nitti nye årsverk i helse- og omsorg i Vennesla. Fram mot 2040 trenger vi 160 nye årsverk, mot dagens rundt 380.

• Samtidig går vi fra en situasjon med 4,85 personer i yrkesaktiv alder for hver pensjonist til 3,3 yrkesaktiv for hver pensjonist på landsplan.

I oljelandet har vi pleid å løse utfordringer med å tilføre penger og ansette flere. Så enkelt blir det ikke framover. Samtidig som vi bli flere eldre, blir vi færre unge. Det fødes stadig færre barn. Vi mangler rett og slett hender til å gjøre jobben.

Åtte av ti nyutdannede sykepleiere har ikke kommunehelsetjenesten som førstevalg. Vi så nylig at Sørlandet sykehus HF de neste årene regner med å ansette 4.500 nye personer. Men skal ikke bare kjempe om de nye vi skal ansette, norske kommuner skal også skifte ut titusenvis av ansatte vi allerede har. Cirka en fjerdedel av dagens ansatte i kommunehelsetjenestene i Norge er over 55 år.

Kan dette gå? Får vi det til?

Vi har ikke lov til å tenke defensivt, men vi må tenke nytt. Nylig hadde vi seminar i Vennesla om framtidas helse- og omsorgstjenester. Vi inviterte næringsliv og frivillighet til å delta. Innspillene som kom fram, skal være med å danne grunnlaget for kommunens helse- og omsorgsplan mot 2040. I juni legger vi ut planen på høring.

Dårligere tjenester til alle er selvsagt en løsning. Vi kan også bygge ned velferdsstaten slik at de med penger kjøper tjenester i privatmarkedet selv, mens kommunen gir et minimumstilbud til de andre. Det er ikke løsninger mange ønsker.

Jeg vil heller peke på behovet for å bygge bedre og annerledes kommunale tjenester og se på hva kommunen, lokalsamfunnet og du som individ kan gjøre:

• Vi må tenke samhandling og samskaping på nye måter. Hvordan kan frivilligheten og næringslivet bidra inn i tjenestene?

• Vi må få mer fleksible arbeidslivsløsninger der det er plass til flere. Alle har ressurser. Vi må få folk inn i arbeidslivet.

• Vi må organisere arbeidet annerledes og bli flinkere til å ha riktig kompetanse på riktig plass. Nylig ble Vennesla med i et stort læringsnettverk kalt Tørn, der vi skal se på alt fra heltidskultur, til arbeidstidsordninger til hvilke faggrupper som gjør hva – og hvordan vi best kan utnytte våre samlede ressurser.

• De aller fleste av de 3500 innbyggerne over 67 år i 2040 i Vennesla vil være friske og raske i mange år – og ha lyst til å gjøre noe. Kanskje vi må tenke helt nytt både om å arbeid og pensjonisttilværelse. Lediggang er roten til alt ondt, mens det er helse i aktivitet.

• Teknologi og digitalisering. Vi må endre måten vi jobber på, og etablere flere løsninger der brukeren og pasienten får trygge tilbud ved hjelp av teknologi.

• Vi må ha mer fokus på helse-fremming. Når helsepersonell jobber med hverdagsmestring vil tjenestemottakere bedre sitt funksjonsnivå og få mindre behov for tjenester.

• Vi må vri enda mer ressurser over til hjemmebaserte tjenester. Vi må hjelpe folk til å klare seg selv hjemme lengst mulig. Verdighet er også å få lov til å fortsette med å utføre det du klarer selv, lengst mulig.

Gjør din plikt, krev din rett, sa de i gamle dager. Vi må snakke mer om ditt og mitt personlige ansvar for egen helse og plikten vi har til å ta godt vare på oss selv. Vi har ingen garantier for god helse, men vi vet at fysisk aktivitet og sunn livsstil gir oss mye bedre odds for et godt liv, en god psykisk og fysisk helse og en god alderdom.

Visste du at opp mot 40 prosent av demenstilfeller kunne vært unngått med bedre hverdagsvalg, slik som økt fysisk aktivitet, sunt kosthold og mindre røyking?

Visste du at inaktiv ungdomstid betyr at muskulatur og skjelett ikke utvikler seg naturlig og at de unge inaktive allerede i 20-årene risikerer skjelettskader og muskelplager og smerter?

Vi snakker mye om forebygging i Norge, men ofte er det reparasjon pengene går til. Her må vi tenke annerledes framover. Hvis flere blir flinkere til å ta vare på egen helse (både gjennom hvordan vi lever og hvordan vi velger å bo) blir det enklere å møte eldrebølgen som kommer.

Gro Harlem Brundtland sa: «Alt henger sammen med alt». Vennesla kommune har satt opp tre hovedutfordringer det neste tiåret: Demografien (aldringen), klimaet og utenforskapet. Spissformulert: Utslippene skal ned og levekårene skal opp. Disse tre store utfordringene henger faktisk sammen.

Når barn og unge sykler og går til skolen bedres ikke bare skoleresultatene og klimautslippene går ned. De unge får også et aktivt liv med mindre helseplager – hvilket reduserer faren for utenforskap og behovet for omsorgstjenester senere i livet.

Når vi bygger leiligheter og bor tettere, skaper vi ikke bare et mer klimavennlig samfunn. Vi gjør det også mulig for eldre å leve sosiale liv lenger og greie seg selv lenger.

Når vi spiser mer frukt og grønt og går og sykler mer, er det ikke bare bra for klimautslippene og egen helse. Vi reduserer også risikoen for demens og tidlig sykehjemsopphold og frigjør kapasitet i kommunens omsorgstjenester.

Mens våre forfedre ble utslitte av for harde fysiske belastninger og mangelfullt kosthold, risikerer vi å bli utslitte og syke av for lite fysisk aktivitet og for mye mat. Som fellesskap og individer må vi ta dette mye mer på alvor hvis vi skal greie å møte de enorme utfordringene som ligger foran oss.

Ragnhild Bendiksen, kommunalsjef for helse og omsorg