Eivind Drivenes

Stortingsrepresentant, Senterpartiet

Atter en gang utspiller det seg en drakamp om utflagging fra Norge. Vi ser det om og om igjen. Lønnsomme, lokalt eide bedrifter blir oppkjøpt av store industrikonsern. Kort tid deretter er de nedleggingstrua. Denne gangen er det Norgesplaster i Vennesla.

Norgesplaster ble etablert i 1938 og har siden den gang alltid levert overskudd. Bedriften har vært en ledende leverandør innen sårbehandling, førstehjelp og sportsmedisin. I tillegg har bedriften en betydelig produksjon av halvfabrikata til den globale, medisinske utstyrsindustrien.

Etter å ha vært lokalt eid, kjøpte Orkla-konsernet opp Norgesplaster i 2020. Det første som skjedde var at salgsorganisasjonen ble flyttet til Sverige, og nå vurderes produksjonen flyttet til Spania. Igjen kan et norskeid industrikonsern slakte norske arbeidsplasser og flytter verdiskapingen ut av landet.

Er landet vårt tjent med at storkapitalen kynisk skal skalte og valte med bedrifter og arbeidsplasser rundt om i bygdene? Jeg mener nei.

I Norge har vi vært vant til å jobbe, slite og tjene penger til livets opphold. Vi har en stolt industrisatsing og mange flotte bedrifter rundt i hele landet. Vi har hatt verdiskaping basert på oppfinnsomhet, rå muskelkraft, ren og billig energi og flinke folk. Vi har bygget stein på stein, der arbeidsfolk og bedriftsledere sammen har skapt verdier. Eiere har fått avkastning på sin innskutte kapital, arbeidere har hatt jobb, lønna har kommet på konto og kommune og stat har fått skatteinntekter. Slik har investorer, arbeidere, kommune og stat kunnet bygge trygge og gode lokalsamfunn, til felles glede.

De siste årene har dette endret seg til det verre, og vi blir vitne til at kapitalen rår uansett. Hvor ligger samfunnsansvaret i Orkla ASA og andre konsern som slakter bedrifter, slik vi nå frykter skal skje nok en gang, nå i Vennesla. Jeg skjønner at Orkla må tjene penger, men når en bedrift som Norgesplaster etter all sannsynlighet leverer et resultat på bortimot 10 millioner på 60 ansatte, så burde det ikke være grunn nok til å flagge ut virksomheten og sette arbeiderne på døra. Det gjelder både funksjonsfriske og personer som er avhengige av spesiell tilrettelegging.

Hvem er det som skal bygge landet for neste århundre, slik våre forfedre gjorde? Er det staten som må trø til? Uansett hva vi skal få til, så blir resultatet best der vi klarer å dra lasset sammen og samme veg. Da må vi evne å se helhet. Bedriftsøkonomisk tenkning har i for stor grad vært opptatt av profitt og en ensidig forståelse av begrepet den tredelte bunnlinjen «oppfunnet» av John Elkington for snart 30 år siden. Det er kun den finansielle delen av bunnlinja som vektes. Sosiale forhold, miljø og samfunnsøkonomi er kommet i andre rekke og har til dels blitt oversett. Ren profittjakt er ikke bærekraftig og strider mot vårt felles ønske om trygge, gode arbeidsplasser, gode bomiljø, trygge lokalsamfunn og en felles tro på fremtiden der alle må hjelpe til for å lykkes. Dersom alle skal tenke kun på seg selv, slik Orkla nå gjør, ser dessverre fremtiden mørk ut. Det kan til slutt bli et spørsmål om vi skal ha industri i Norge.

De siste tiårene har vi sett en skremmende utvikling for norsk industri. Det har nesten gått sport i å flagge ut arbeidsplasser som faktisk leverer avkastning hvert eneste år. Er vi tjent med dette kortsiktige og ensidige økonomifokuset? Fortsetter vi denne ulykksalige galeien, så ender landet vårt snart opp som råvareleverandør pluss noen papirflyttere, aksjespekulanter og noen til å klippe håret vårt.

Verden har de siste to årene sett historiens kanskje mest inngripende pandemi. Har den lært oss noe? Den har neppe lært oss noe innenfor bedriftsøkonomisk tenkning enda. Det er muligens nå det er tid for Orkla å tenke nytt. Jeg tror at Orkla i fremtiden vil se nytten av å ha plasterproduksjonen og verdiskapingen i Norge. Det kan stilles spørsmål ved om det er moralsk riktig av Orkla å flytte produksjonen til et lavkostland, der arbeiderne ikke har samme status, arbeids- og lønnsvilkår som i Norge.

Talspersoner i Orkla-konsernet klager på folk som handler i Sverige og dermed ikke er lojale mot norsk næringsliv. Nå har ledelsen i Orkla en gylden mulighet for å vise seg som et ledende norsk industrikonsern som tar nasjonalt ansvar og jobber sammen med arbeidsfolk og det offentlige. Eller er ledelsen så kynisk at den bare kikker ned i Onkel Skrues pengebinge? Jeg håper ledelsen i Orkla vil sette seg ned og tenke på hvordan de kan ta sin del av å bygge landet.

Eivind Drivenes, Stortingsrepresentant, Senterpartiet