Marius Dubland Andersen Vennesla

Det overrasker meg ikke at Wegge, som i og for seg har vært ansiktet for satsningen, velger å gå rett i forsvar. Jeg var lenge klar over at saken ikke kom til å bli tatt ordentlig på alvor, men ble litt sjokkert over responsen. Jeg ytret for øvrig aldri i mitt innlegg at jeg ønsket å fjerne læringsbrettet fra skolene i Vennesla, men innlegget mitt ble tydeligvis ikke lest ordentlig.

Heller sa jeg aldri at alle resultater var i fritt fall, men det er ikke lenge siden det ble offentliggjort skremmende tall fra grunnskolene, men dette blir jo da heller ikke nevnt av Wegge og Skisland. Noe som skremmer meg enda mer enn at resultatene ikke kommer frem i sin helhet er kommunalsjefen for oppveksts og kommunedirektørens fremstilling av denne såkalte «kompetansehevingen» på den digitale arenaen for de ansatte i kommunen. Disse kursene kunne jeg sagt mye om, men jeg skal fatte meg kort og si at disse trenger et løft. I tillegg er det å legge ansvaret over på lærere og voksne så vanvittig feil, da de allerede har nok ansvar. Etter å selv ha jobbet som vikarlærer på ungdomsskolene og en del av barneskolene i Vennesla kan jeg av erfaring bekrefte at å bruke tid på å få elevene til å ikke bruke iPaden til det de ikke skal, er mye bortkasta tid.

Jeg ser også på utsagnet om at det er klasseledelsens jobb å passe på iPadene til enhver tid som ett direkte hån av lærere. Det er ikke dette de skal bruke tiden sin på, og jeg kan gjerne gi et eksempel, siden Wegge og Skisland åpenbart ikke har befart nettbrettenes innvirkning på skolehverdagen. La oss si vi har to elever i samme klasse. La oss kalle dem Truls og Petter. Truls har toppkarakterer og ligger foran i alle fag, mens Petter sliter med å få med seg alt som skjer i timen. Truls spiller spill på iPaden, mens Petter jobber med fullt fokus fordi han ønsker å hevde seg for det han er god for. Læreren i denne klassen vil da ifølge deres leserinnlegg være nødt til å bruke timen sin på å få Truls til å legge bort spillet, mens Petter sitter og venter på hjelp. Man trenger ikke være rakettforsker for å se hvor regnestykket gikk galt her.

Det er dog betimelig at noen tar et oppgjør med det som blir presentert som «konstruktiv kritikk», fordi jeg har hatt samtaler med foresatte i Venneslaskolen som er alt annet enn fornøyd med ordningen, og den evalueringen av nettbrettene i skolen medbragte få svar til fortvilte foreldre. I tillegg er ikke elevene rustet for videre utdanning etter grunnskolen, da det foreløpig ikke finnes én videregående skole eller ett universitet i Agder som bruker nettbrett som sitt digitale verktøy. Elevene som nå går ut av grunnskolen og skal videre på videregående vet så vidt hvor på-knappen på en PC er, og dette er urovekkende.

Når det da kommer til resultatene på nasjonale prøver er det jo litt synd at kommunalsjefen for oppvekst og kommunedirektøren (med tyngde på tittelen) forsvarer resultater under landsgjennomsnittet. Det finnes så vanvittig mange kommuner med dårligere levekårsforutsetninger, og det er synd at vi gjemmer oss bak unnskyldninger i stedet for å faktisk røske opp i problemet. Det er trist hvor lite elevenes fremtid blir tatt på alvor.

Jeg ser meg nødt til å sette tvil til hvorvidt kommunedirektøren og kommunalsjefen for oppvekst egentlig forstår alvoret i saken jeg prøver å heve, og det at en 15-åring klarte å forutse dette for over 4 år siden, skremmer meg. Svaret jeg fikk gjorde særlig én ting veldig klart for meg; vi er nødt til å slutte å være så vanvittig redd for å innse at også vi kan gjøre feil. Så er det jo da tragisk at kommunen ikke klarer å innse at elevenes fremtid er viktigere enn en politisk seier.

Legger også ved et lite utsnitt av saken som kom når resultatene for nasjonale prøver kom i fjor, så jeg ikke får høre at resultatene går så vanvittig bra igjen:

«Vennesla ligger på bunnen i Agder både i matte og lesing for 9. trinn. I matte har man de to siste årene sett et kraftig fall i nivået.»

Jeg velger å legge debatten død her, fordi jeg heller ønsker at kommunedirektøren og kommunalsjefen for oppvekst heller bruker tiden sin på å faktisk se etter løsningen på problemet, i stedet for å forsvare seg overfor noen som allerede er drittlei av å se elevene våre bli nedprioritert.

Marius Dubland Andersen (20), Vennesla