Fire uker med krig setter dype spor i en meget hardt prøvet ukrainsk befolkning. Konsekvensen er at millioner nå flykter over grensen for å komme i trygghet og unna krigens herjinger.

Resultatet er at Europa må stille opp. Over 30.000 flyktninger ventes i løpet av kort tid til Norge. Det betyr at mange kommuner og lokalsamfunn må mobilisere for å kunne gi traumatiserte flyktninger en trygg og varm velkomst. Samtidig trenger de mange millionene som er igjen i Ukraina den hjelpen de kan få.

Her i Vennesla gjøres det allerede imponerende forberedelser og mange vil hjelpe. Vennesla kommune er, for å bruke KrF-politiker Raymond Bærøs, allerede langt fram i skotuppene med tanke på å takle de utfordringene kommunen snart vil stå overfor. Bærø skryter av måten kommunen forbereder seg på. Han er åpenbart også imponert over hvordan allerede hardt prøvet kommuneadministrasjon først har håndtert en krevende pandemi for så å gå direkte over i beredskapsmodus. Det skrytet stiller vi oss bak.

De første flyktningene er allerede kommet til Vennesla og strømmen av dem vil etter hvert bli jevn. Derfor har kommunen allerede satt i verk omfattende planer som involverer blant annet kommunens ansatte, frivillige lag og foreninger og menigheter. Her er det snakk om bred mobilisering med tanke på bosetting og integrering.

Kommunen er også blitt kontaktet av mange privatpersoner som ønsker å huse ukrainske flyktninger.

Alle kan føle nestekjærlighet og sterke følelser for mennesker i ytterste nød og elendighet. Det gjør noe med oss og gjør oss til enda bedre medmennesker. Hos noen gir det seg utslag i konkrete og synlige handlinger.

Et eksempel er Yngvar Bakken. Han gjennom flere år hatt sterke følelser for hjelpearbeid i Ukraina. Han har i mange år samlet inn tøy og har vært med på å bygge opp flere sentre i landet som skal hjelpe fattige. Med krigen toppet det seg. Han følte en sterk trang til å hjelpe sine venner. Han pakket en lastebil full av nødvendigheter, velvillig sponset av det lokale næringslivet, og dro nedover. Han var fullstendig klar over at risikoen kan være stor, men var aldri redd for å dra til landet og menneskene han er blitt så glad i.

Sist uke sto jernvarehandler Bjørn Linjord bak en auksjon som brakte inn 180.000 kroner. Rubbel og bit sponset av auksjonsvarer var sponset av lokalt næringsliv. Inntektene gikk til Yngvar Bakken og Kontaktens arbeid i Ukraina.

Dette er eksempler på hjelp som gis i Ukraina. Om kort tid blir det svært konkret for oss som bor i kommunen. Da vil mange ukrainere bli en synlig del av mange nærmiljø i bygda.

Med den dugnadsviljen og den uegennyttige samfunnsånden mange av kommunens innbyggere har vist i mange andre sammenhenger, er vi overbevist om at vi kan gi flyktningene en følelse av trygghet, varme og omsorg. Er det noen som så inderlig fortjener nettopp det, så er det alle mødrene, barna og eldre som krysser grensene til Norge nå.

Ta dem vel imot!