Å redusere klimafotavtrykket fra hvordan vi bygger og drifter bygg har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Framover må vi også tenke mer på om vi skal bygge nytt og hvor vi skal bygge. Ny bebyggelse og nye veier gir store utslipp av klimagasser. Flere etater med Miljødirektoratet i spissen har sett på hvordan Norge kan redusere utslipp av klimagasser fra arealbruksendringer fram mot 2030. Kort fortalt må vi redusere nedbygging av nye arealer, særlig produktiv skog og myr. Hva betyr det for en næring som lever av å bygge?

Alle aktører i byggenæringen vil påvirkes og utfordres til å tenke nytt både når det gjelder hus, hytter og anlegg. Hva må vi slutte med, og hva er alternativene? Er fremtiden høyfjellshotell framfor spredt hyttebygging, slik Klima- og miljøminister Espen Barth Eide var inne på? Hvordan kan vi bygge annerledes for å unngå å bygge ned nye karbonrike arealer? En del av løsningen ligger i å ta i bruk de områdene vi allerede har bygget ut og utvikle byggene vi allerede har. Bygg kan bygges om og tilpasses. Et eksempel kan være å bygge på etasjer i høyden på lavblokker som er egnet for det. Slik kan vi få mange nye boliger. Produsenter i treindustri, byggevareindustri, boligprodusenter og entreprenører innoverer og kan levere nye løsninger. Dette er også et spennende marked for produsenter av prefabrikerte elementer. Dersom høydebegrensninger og utnyttelsesgrad i eksisterende reguleringsplan justeres, kan man unngå nye og langvarige reguleringsprosesser. Slik vil man komme raskere til mål. Her ligger det muligheter for byggenæringen og samfunnet.

Mellom 1990 og 2019 sto ulike former for bebyggelse som boliger, fritidsboliger og næringsbygg for om lag 43 prosent av den totale nedbyggingen, ifølge rapporten fra etatene. Direktør i Miljødirektoratet Ellen Hambro var klar da hun overleverte rapporten til Klima- og miljøministeren: Det er behov for å regulere utbygging strengere dersom vi skal lykkes med å redusere utslippene. Det vil si unngå å bygge ned areal, flytte bygging til mindre karbonrike arealer og bygge på bedre måter som i mindre grad påvirker vegetasjon, jord og terreng. Et mulig tiltak som trekkes fram er å be kommunene gjennomgå arealplaner og ta ut områder som etter dagens kunnskapsgrunnlag ikke bør bygges ut. Det er også aktuelt med innstramming gjennom styrket behandling av innsigelser i plansaker.

Regjeringen jobber nå med en Boligmelding der fremtidens boligpolitikk skal utformes. Da bør også bærekraftig arealbruk tas med i betraktningene. Det er allerede i dag utfordringer knyttet til lange planprosesser, manglende forutsigbarhet og innsigelser. Framover vil konflikt mellom utbygging og natur- og klimahensyn øke. Dersom ikke bolig-, natur- og klimapolitikk ses i et helhetsperspektiv risikerer man at enhver byggesak blir en langdrøy klagesak, der store ressurser må brukes på å behandle innsigelser. Å få et rammeverk som gjør at man får det rett første gang vil være det beste. I dette arbeidet håper vi Kommunal- og distriktsdepartementet setter seg sammen med Klima- og miljødepartementet og ser på hvordan politikken bør utformes for å gi gode rammevilkår både for natur og klima- og boligutvikling. Forutsigbarhet og effektive planprosesser er nødvendig for byggenæringen, og da er det hensiktsmessig at myndighetene snakker med én stemme.

Vi trenger mange nye boliger og byggenæringen har et viktig samfunnsoppdrag i å skape gode bygg, møteplasser og bomiljø. Vi skal ikke slutte å bygge. Samtidig må vi ta inn over oss at hensyn til arealbruk vil kreve innovasjon og endring i måten vi gjør det på framover.