Én av KrFs representanter var i forrige uke ute med en klar oppfordring til hvordan vi skal løse problemene med en stadig økende digitalisert hverdag og dens problemer. Det er i første omgang gøy å se at det jeg som Barne- og Ungdomsrådsleder for snart 4 år siden kritiserte av digitaliseringen endelig har funnet veien inn til KrFs kommunestyregruppe, men det er ikke godt nok.

Det kribler av sinne i magen min når kommunen enda ikke har sett hva slags prøvekaninsprosjekt de har presset på oss unge i Vennesla under digitaliseringsprosessen. Det som er enda mer skremmende er hvor naivt KrFs representanter går i møte med problemet i jakten på en «løsning». De mener i første omgang at å fjerne mobiltelefonene fra skolen vil være med på å fikse kroppspressproblemene som «presses på fra Silicon Valley».

Det kan tilsynelatende virke greit, men det er også en naiv måte å feie ett problem under ett teppe, i stedet for å forsøke å fikse det. Det skremmer meg.

Kim Kardashian og Kylie Jenner vil være akkurat like lett tilgjengelig etter skoletid som i friminuttene, og de retusjerte reklamene med annonser for plastisk kirurgi fjernes ikke automatisk fordi KrF ikke ønsker å håndtere problemene selv. Det er ett hån mot alle som til daglig møter på disse problemene.

Men så er det jo nesten litt tragikomisk da, at det funderes på om det er våres ignorante eller intetanende styring som er roten til problemet, når det ganske så sleipt ignoreres og skyves bort.

Jeg vil dog takke representant Engamo fra KrF for å endelig prøve å fikse ett problem vi har hatt lenge. Fordi selv om jeg ikke er enig i hvor roten til problemet ligger, er han til nå den første som endelig hører på oss unges bekymringer for fremtiden våres.

Det som på den andre siden skremmer meg, er at måten løsningen fremstilles på vil legge føringer for en enda større inngripen i den digitale verdenen som mange barn og unge lever i, i takt med verden rundt oss. Da vil jeg minne KrFs medlemmer i Vennesla på partiets tro på enkeltmenneske og dets kontroll over eget liv, fordi forslaget i seg selv viser det stikk motsatte.

Jeg er på alle måter en sterk motstander av digitaliseringen av skolen, men når det først er blitt presset gjennom uten konsekvenstenkning er det siste kommunestyret kan gjøre å vise tilliten til enkeltmennesket som dette forslaget tar en U-sving bort ifra.