Mulig jeg setter fyr på bålet, men i forsvar til foreldre som har barn med ulike utfordringer!
Dette er så viktig for meg fordi jeg «ser» og hører at foreldre blir så ofte dømt ut i fra barnets/ungdommens handlinger! La oss være ærlige!! Alle ønsker vi å fremstå som de perfekte foreldre med perfekte barn! Kan vi ikke bare innrømme en gang for alle at det faktisk ikke er realiteten!
Første tanke til mange voksne (foreldre) når konflikter med barn/ungdom skjer er: «Hvor kommer dette barnet fra? Hvilke foreldre har dette barnet og hvor er de midt opp i dette? Foreldrene må jo være utrolig ressurssvake! Hvordan kan normale foreldre få sånne barn? «
Fy søren for en utrolig ekstra belastning det er for de MANGE RESSURSSTERKE foreldre som virkelig er normale og gjør ALT for sine barn, men likevel ikke strekker til.
Er det noen som tenker på at det er ikke bare «heimen» som former en person? Hva med arv av gener, (som kan strekke seg generasjoner tilbake), sosiale medier, personlighet, valg av venner, sosialt miljø på skole osv? Dette er og med på å forme et barn. Det kan gå så langt tilbake som traumer fra mobbing i barnehage. En kan være så ressurssterk en bare vil, men det er fortsatt ikke nok!
Som forelder har jeg alltid vært opptatt av å se begge sider når det oppstår konflikter. Det er som regel to sider og en ender i de fleste tilfeller på midten. Selvsagt oppstår det situasjoner der din egen er årsaken!! Ikke vær naiv og tro at ditt barn aldri gjør noe galt! Jeg vet at mine er som alle andre barn skyld i konflikter.. og DERFOR er jeg så opptatt av å få begge versjoner.
Poenget og budskapet mitt er vel egentlig: TENK før du dømmer andre foreldre, ikke vær naiv når det kommer til ditt eget barn og rett og slett fei for din egen dør!!