Treforedlingsbedriften Huntonit i Vennesla ligger i strømprisområdet Sør-Vest, hvor det over lengre perioder har vært betydelig høyere strømpris enn i de øvrige strømprisområdene i Norge.

Eksempelvis er dagsprisen på Nord Pool i dag 11. August på 72,8 øre/kWh i Sør-Vest (NO2), mens alle de øvrige strømområder i Norge, samt hele Sverige og hele Finland, ligger under 21 øre/kWh.

Huntonit står nå i fare for å bli dobbelt rammet, fordi Miljødirektoratet ikke har villet videreføre ordningen med CO2-kompensasjon for perioden 2021 -2030.

Treforedlingsbedriften fikk i perioden 2013 til 2020 godkjent CO2-kompensajon, men nå står altså Venneslas største industribedrift i fare for å miste både CO2-kompensasjon, og samtidig på sikt få den høyeste strømprisen i hele landet. Uflaks for Huntonit vil sikkert noen si, men faktum er at mye av dette står og faller på politiske vedtak!

Miljødirektoratet har fastholdt sitt avslag på CO2-kompensasjon i strømprisen for Huntonit, som følge av en næringskode fastsatt av SSB, men saken ble på forsommeren sendt til videre behandling i Klima- og miljødepartementet. Konsekvensen av Miljødirektoratets avslag kan bety økte klimagassutslipp lokalt i Vennesla, siden Huntonit kan veksle mellom naturgass og elektrisk kraft, på ca. 70 prosent av energiforbruket i produksjonen.

8. juni i år publiserte Miljødirektoratet en artikkel som viste at kvotepliktige utslipp av klimagasser gikk opp med 0,8 prosent i 2022: «Noen virksomheter fikk høyere utslipp på grunn av økte strømpriser. Dette skjedde blant annet i treforedlingsindustrien, som brukte større mengder fyringsolje og naturgass enn tidligere år».

Sett i denne konteksten blir det fullstendig urimelig når Miljødirektoratet har ekskludert treforedlingsbedriftene Huntonit i Vennesla (og Hunton på Gjøvik), fra CO2-kompensasjonordningen, som altså refunderer CO2-påslaget i strømprisen.

Vi håper og tror at regjeringen (Klima- og miljødepartementet) nå omgjør dette urimelige vedtaket fra Miljødirektoratet, og opprettholder løftet fra Hurdalsplattformen om å videreføre og styrke CO2-kompensajonsordningen for industrien. Vi håper også regjeringen vil gjøre noe for å utligne strømprisområdene i Norge. Det er direkte urimelig at industrien som ligger i strømprisområdet Sør-Vest, skal straffes mye hardere av «prissmitten», som kommer som følge av kraftutvekslingen med Europa.

Prissmitten fra Europa satte for alvor inn etter at de to siste kablene, til Tyskland og England, ble satt i drift i 2021. Disse to kablene har en overføringskapasitet på til sammen 2800 Megawatt, og de økte da eksportkapasiteten (fra Sør-vest / NO2) til høyprismarkedene (på kontinentet og i Storbritannia), med godt over 100 prosent.

For drøyt 30 år siden fikk Agder industrien (inkludert Huntonit) billig elektrisk overskuddskraft til produksjonen. Dette var før energiloven ble vedtatt og som fra 1. januar 1991, gjorde elektrisk energi til et fritt marked for kjøp og salg av strøm. Energiloven ble den gang vedtatt av den borgerlige regjeringen til Jan P. Syse (H), og gjennomført av Ap-regjeringen til Gro Harlem Brundtland.

Gro Harlem Brundtland ledet senere den store FN miljøkonferansen i Rio i 1992, der hun da ble «arkitekten» bak de kloke ordene: Tenke globalt – handle lokalt.

Regjeringen er i dag svært opptatt av å nå de nasjonale klimamålene fra Parisavtalen, men kanskje trengs det igjen en påminnelse om «å tenke globalt og handle lokalt».

Økte strømpriser til norsk treforedlingsindustri bidrar altså til økte klimautslipp. I framtiden vil strømprisene trolig øke ytterligere for landbasert industri, hvis norske olje og gassinstallasjoner på sokkelen skal driftes med strømtilførsel fra land?

Klimaregnskapet rundt elektrifisering av sokkelen er også svært tvilsomt. Hvis gassen som da ikke brukes på norsk sokkel blir eksportert, og bidrar til økte utslipp på kontinentet.

Hvis den samme strømmen som er tenkt brukt til elektrifisering av sokkelen, blir eksportert til Tyskland, vil den kunne erstatte kullkraft, og kullkraft har dobbelt så stort utslipp som gasskraft! Norges klimaregnskap kan bedres av å elektrifisere sokkelen, mens Tysklands forverres og verdens klimautslipp blir større.  Er det ikke verdens totale utslipp som er viktigst, med tanke på klimaet?

Men det er mest nærliggende å ha fokus på Norges egen industri, og fastlandsindustrien på Agder har svært lave utslipp, sett i et globalt perspektiv. Derfor er det negativt for de globale klimaregnskap, hvis kraftforedlende industriproduksjon fases ut fra Agder. I den sammenheng er det viktig å huske både papirfabrikken Hunsfos i Vennesla, og jernstøperiet Vestas i Kristiansand, som eksempler på nedlagte produksjonsbedrifter fra regionen.

Jernstøperiet produserte blant annet nav til vindmøller, og denne produksjonen kunne i framtiden vært viktig med tanke på regjeringens satsing på utbygging av havvind, altså hvis ikke Jernstøperiet hadde blitt nedlagt!