Den politiske retorikken går i satsing på næringer som er basert på fornybare ressurser. Norsk Treforedlingsindustri er tuftet på fornybar skog og fornybar vannkraft, og burde derfor i høyeste grad være berettiget betegnelsen «grønn industri».

Mulighetene som lå i de norske skoger og i de mange fossefall, så framsynte industribyggere allerede på 1800-tallet. Treforedlingsindustrien har etter den tid, både hatt oppgangstider, og nedgangstider, men i etterkrigstidens industrireising kom det en kraftig vekst i næringen.

Norge levde deretter godt på treforedlingsindustri, helt til oljealderen gjorde sitt inntog. Treforedlingsindustrien kom da gradvis i skyggen av oljeindustrien, som bidro til høy kronekurs, samt generelt høyt kostnadsnivå, noe som igjen svekket konkurranseevnen til deler av norsk landbasert industri. Etter tusenårsskiftet har dessverre deler av treforedlingsindustrien blitt faset ut, og industribedrifter som eksempelvis: Union, Follum, Peterson, og Hunsfos har blitt nedlagt, noen etter godt over 100 års drift. Totalt har det innenfor treforedling forsvunnet tusenvis av industriarbeidsplasser, og dermed har også skatteinntekter til offentlig sektor blitt redusert.

Huntonit i Vennesla har imidlertid i senere år, vært en forholdsvis oppegående treforedlingsbedrift. Gjennom prosessen ved Huntonit, øker tømmerstokkene sin verdi om lag 10-15 ganger.

Men siden energiforbruket ved bedriften fortsatt er høyt (på tross av investeringer i ny tremassefabrikk og andre energisparetiltak i senere år), så påvirkes konkurranseevnen nå av «strømpriskrisa». Hvis strømprisen øker med bare 1 øre/kWh, så vil det på årsbasis bety drøyt 1 million kroner i økte strømkostnader, for Huntonit.

Huntonit kan imidlertid veksle mellom elkraft og LNG-gass på cirka 70 prosent av energiforbruket, men prisene på LNG har også i senere tid vært høye. Eventuell overgang fra elkraft til LNG, øker også de lokale CO2-utslipp, men da kommer eventuelt også CO2-kvoteprisen inn i bildet.

Korona-årene var hektiske for Huntonit, fordi en stor del av produktene går til renovering og oppussing av boliger. Det var bra for Huntonit at folk «under korona» holdt seg mye hjemme og brukte penger på å pusse opp «stuene sine».

Nå medfører imidlertid «strømpriskrise» og «generell prisvekst» at husholdningene har fått mindre å rutte med, og da blir dessverre renovering og oppussing av boliger, nedprioritert. Det samme skjer med igangsetting av nye boliger, som dessverre også nå går ned.

Denne markedssvikten merkes nå hos flere byggevareprodusenter, men treforedlingsbedriften Huntonit er trolig blant de hardest rammede. Undertegnede har jobbet ved bedriften i 40 år, men tror aldri jeg har opplevd maken til bråstopp tidligere, som nå i vinter.

I 8 uker (fra 21. November til 16. Januar) var hele produksjonen nedstengt, og over 100 ansatte permittert. Nå i uke 8 blir det igjen stopp i produksjonen og permitteringer. I tillegg er det også mye reduksjon i ukentlig driftstid i de ukene hvor det er drift, men bedriften kan jo ikke produsere mer enn det som blir solgt.

For å snu den negative utviklingen trengs det nå politisk styring over kraftmarkedet, og bedre strømavtaler også for norsk industri. Konkurransen fra land i Europa har i senere tid blitt hardere, etter at blant annet Tyskland har innført energistøtte til sin industri. Produktene til Huntonit er svært konkurranseutsatt, og det konkurreres mot importerte produkter. Tyskland gir nå energistøtte til sin industri, som igjen har priset ned sine produkter.

Miljødirektoratet administrerer CO2-kompensajonsordningen som refunderer spesifikke industribedrifter for «CO2-påslaget» i strømprisen. På toppen av den generelle «strømpriskrisa» som både Huntonit og mange andre nå blir rammet av, så er ikke Huntonit (og Hunton på Gjøvik) tatt med videre i ordningen med CO2-kompensajon, for perioden 2021-2030.

Begge de to norske trefiberplate-produsentene (Huntonit i Vennesla og Hunton på Gjøvik) er tildelt en annen «næringskode» enn de øvrige norske treforedlingsbedrifter. Trefiberplate-produsentene ble likevel tatt med i CO2-kompensajonsordningen for perioden 2013-2020. Men for perioden 2021-2030 har trefiberplate-produsentene altså falt ut igjen. Håper bortfallet av kompensasjon for disse to industribedriftene, bare er et «arbeidsuhell» fra Miljødirektoratet, som altså administrerer denne ordningen?

Huntonit i Vennesla er i dag Sørlandets største treforedlingsbedrift, og Venneslas største arbeidsgiver i privat sektor. Bedriften foredler «lokalt» tømmer fra skogene i Agder. Årlig massevirke-forbruk ved Huntonit tilsvarer drøyt 3000 fullastede tømmerbiler med henger. Alternativet til å drifte og foredle dette tømmeret i Vennesla, kan være å eksportere tømmerstokkene til Europa, for så å igjen importere ferdige produkter? Men i så fall vil både Vennesla og Norge miste viktig verdiskaping, og viktige industriarbeidsplasser.

Edvart Høyåsen Hovedtillitsvalgt ved Huntonit