Hvordan sikre at mangfoldet blir godt representert i demokratiet i Norge? For at demokratiet skal få tilbake den tilliten det må ha og fortjener, må man ha representanter fra alle samfunnslag. Da vil man enda bedre kunne fange opp og belyse morgendagens utfordringer i samfunnet vårt.
I mine år i politikken vil jeg påstå at 80 % av sakene våre handler om brannslukking.
Vi er for sent ute med oppussing av skoler.
Vi er for sent ute med å rigge oss for en eldreomsorg som virkelig trenger opprustning fremover, for å møte eldrebølgen.
Vi er for sent ute med å fange opp dem som faller utenfor, som videre da trenger sosialhjelp. Det med sosialhjelp er uverdig på så mange måter, for den enkelte, samfunnet vårt og ikke minst de barn og familie som ufortjent da blir belastet av en dårlig familieøkonomi. Sosialhjelpen må økes betraktelig.
Sosialhjelpen er der kun for å klare oss på et minimumsnivå, uten å egentlig kunne oppleve det livet man fortjener, men allikevel en tjeneste det offentlig må ha. Hva kan vi gjøre for at sosialhjelpen blir overflødig? Hva kan vi gjøre for at barnevern, familiekontor osv. blir mindre belastet? For igjen, alle disse tjenestene er brannslukking, dette er tjenester vi må ha, men som vi må jobbe for at blir overflødige.
Klimautfordringene har vi kjent til i flere tiår, uten at kraftfulle tiltak er gjort. Igjen er vi for sent ute.
Hvordan skal vi gjøre det? Kan man stole på at politikerne og vår offentlige ledelse fanger opp utfordringer og ønsker fra alle samfunnslag? Når politikken vår mer og mer er representert av klassen tilhørende høyere utdannelse, akademikere, offentlig ansatte så må alarmklokkene ringe. Vi har et storting og mange lokale kommunestyrer som sliter med mangfoldet. Et mangfold som da skal sikre at alle samfunnslag blir inkludert, at alle livets faser blir representert og som representerer unge, gamle og forskjellige yrkesgrupper.
Vi må huske at det er innbyggerne som er eierne av kommunen vår, byen vår og landet vårt. Da må vi sikre at alle ytterpunktene geografisk og bakgrunn blir representert. Dette må legges til rette for.
Jeg tror ikke lenger at det er kjønnskampen som er den viktigste for å sikre mangfoldet. Det er yrkesbakgrunn, sosialbakgrunn og demokratisk sammensetning som skal sikre mangfoldet.
Demokratiet vårt har fått mindre og mindre interesse de siste tiårene. Handler dette om tillit? Handler dette om en ensidighet i mangfold? Eller handler det rett og slett om at vi har det for godt, og at vi mer og mer tenker på oss selv? Her tror jeg svaret er ja til alt. Og hva gjør vi med dette?
I dag er er det slik at lokalpolitikken som i stor grad er på frivillig basis, er preget av en stor andel av offentlig ansatte. Og uten tvil ser man at det da blir for stor likhet i tankesett på politikere og offentlig ledelse. Dette er en fare for demokratiet vårt, respekten for demokratiet vårt og da også en fare for fremtiden. Og som dere vet, fremtiden tilhører barna våre.
Legg til rette for at andre enn pensjonister, uføre og Offentlig ansatte med letthet kan delta i politiske verv. For mange dedikerte mennesker finnes det i vår bygd, og i resten av landet vårt. Folk bryr seg, bare å åpne døra på riktig måte og tilrettelegging så vil demokratiet blomstre som aldri før.
La oss for en gangs skyld være tidlig ute. For å sikre et blomstrende fremtidig demokrati, preget av mangfold, tillit og tilhørighet.
Til slutt: Dagens politiker passer mer og mer inn i en firkantet boks. Politikere blir dessverre formet, det må vi slutte med, politikerne skal være en representant for innbyggerne, en folkevalgt, vi trenger deg som du er, ditt engasjement og meninger betyr alt.